Abstract
Forholdet mellom lyd og bilde i lydlige strukturer er tema for denne undersøkelsen, som tar for seg seks verk tilhørende prosjektet Blind Film (2003). Blind Film ble initiert av det kunstnerdrevne Ballongmagasinet. Oppgaven har som mål å plassere verkene, som alle kan kalles narrative, inn i et spenningsfelt mellom lyd og bilde, det auditive og det visuelle – med henblikk på filmmediet og radiomediet. Gjennom forfattere som Friedrich Kittler og Michel Chion tegnes det enkelte strukturelle og teoretiske grenseoppganger mellom lydopptak og film, auditiv og visuell persepsjon. Når disse perspektivene anvendes på verkene, blir det tydeliggjort hvordan de som lydarbeider også inneholder referanser til den synlige verdenen og til filmens bildespråk. For eksempel kan en finne spor av filmen og dens projeksjon av enkeltbilder i en ellers språkbasert og konseptuell, lydlig struktur. Slik kan en, med referanse til dekonstruktivistisk tenkning, hevde at bilde, film og det visuelle opptrer som supplement i de lydlige stukturene. Også iscenesettelse av språk og kommunikasjon vil bli løftet frem underveis, samt hvordan bruk av stemmelyd kan nå forbi det semantiske og mot noe materielt – eller musikalsk. Ved siden av Kittler og Chion benyttes litteratur av forfattere som Brandon LaBelle, Douglas Kahn og Salomé Voegelin for å tydeliggjøre verkenes forbindelse til lyd og det auditive innen kunst- og mediefeltet. De seks arbeidene framviser på forskjellig vis lyd som idé – det kollektive, intersubjektive, fragmenterte, flyktige, usynlige og det relle. Som bearbeidede strukturer beveger de seg samtidig i retning av musikalske komposisjoner, film og radiohørespill. Når ulike dimensjoner løftes frem, blir det også tydelig hvordan størrelser som tenkes som motsetninger like fullt henger sammen og utfyller hverandre.