Abstract
Oppgaven tar for seg grensen mellom offentlig og privat fremføring av beskyttede åndsverk. EU-domstolens praksis er sentral i denne grensegangen, og gjennom hele oppgaven blir det derfor sett på hvordan EUs dommer påvirker det norske rettsapparatet i sin vurdering. Etter den nylig avsagte OSA-dommen blir det også nødvendig med en vurdering av om det er forskjell på opphavsmannens enerett, og hans vederlagsrett. Fremstillingen runder av med det.