Han sier at han kommer ikke i kveld. En undersøkelse av innføyd V2 i norske dialekter.

Abstract

Denne oppgaven tar for seg forekomsten av innføyd V2 i norske leddsetninger, dvs. leddsetninger som karakteriseres av hovedsetningsordstilling. Norsk er, som de andre skandinaviske språkene, et V2-språk, men det finitte verbet tar normalt tredje plass i leddsetninger (S-Adv-V-rekkefølgen). Min undersøkelse viser at innføyd V2, forstått som ordstillingen S-V-Adv og ordstillingen Adv-V-S, forekommer i talespråket like hyppig som V3. Oppgaven kartlegger i hvilke kontekster innføyd V2 inntreffer. Jeg forholder meg til assertivitetsteorien til Hooper og Thompson (1973), som forutsetter forekomsten av innføyd V2 etter sterkt assertive, svakt assertive og semifaktive predikater i matrikssetningen. Datamaterialet hentet fra The Nordic Dialect Corpus og The Nordic Syntax Database passer godt til teoriens forutsetninger som forklarer alle at-setninger med innføyd V2 som ble funnet. Likevel foreligger det andre setningstyper med innføyd V2 som ikke kan forklares med assertiviteten. Hensikten er derfor å svare på spørsmålet hva som er avgjørende ved valget av ordstillingen i leddsetninger hos norske språkbrukere. I tillegg til å vise i hvilke kontekster innføyd V2 inntreffer, diskuterer jeg mulige forklaringsmåter på V2-leddsetninger i moderne talespråk i Norge. Både syntaktiske og morfologiske forhold blir undersøkt. Oppgaven viser at datamaterialet ikke fullstendig kan forklares med hypotesene som har blitt fremmet hittil. Med bakgrunn i resultatene argumenterer jeg for at det foreligger en annen forklaring på innføyd V2 i norsk talespråk i de kontekstene som avviker fra assertivitetsteoriens forutsetninger. Etter min mening bør fenomenet oppfattes som en historisk rest fra tiden før 1600-tallet.