Abstract
I denne oppgaven plasserer jeg Polanskisaken i en teatral virkelighet og belyser begivenhetene før og etter Polanskis arrestasjon i Sveits i 2009 utfra et teatralt perspektiv. I lys av dette skal jeg undersøke hvordan aktører som mediene, Roman Polanski og Samantha Geimer utformer iscenesettelser som skal overbevise tilskuere, som bevitner deres spill og sakens mediedekning, at deres versjon av saken er den mest troverdige. Jeg skal belyse deres rollespill og fortellingsstrategier, og undersøke hvordan sakens forløp påvirker aktørenes opptreden. Jeg skal videre ta for meg tilskueres reaksjoner på og rundt Polanskis pågripelse og hvordan de velger å gjenfortelle Polanskisakens historie. Ved å støtte meg på teoretiske innganger som underbygger at teatret også kan finnes utenfor det tradisjonelle teaterrom, vil jeg vise at teatret kan være et nyttig og viktig verktøy i våre møter med mediale hendelser. Mitt mål blir dermed ikke å gjøre en rettslig case for eller imot Polanski, men å undersøke om et teatralt perspektiv kan bidra til å synliggjøre sakens kompleksitet og dermed utfordre meninger som anser saken som en enkel og avklart affære.