Abstract
Med utgangspunkt i fiskerikooperativ diskuterer denne oppgaven premissene for kollektiv handling og vurderer ulike aspekter ved kooperativ organisering. Samtidig som oppgaven belyser organisering av fisket spesielt, ser den også på kooperativ fra et organisatorisk perspektiv og diskuterer til dels hvordan kooperativer kan brukes mer generelt og være en form for bærekraftig organisering. Oppgaven tar utgangspunkt i allmenningens tragedie beskrevet av Hardin (1968) som hevder at det oppstår problemer med forvaltningen av naturressurser når mange enkeltindivider skal forvalte en naturressurs med åpen tilgang og uten reguleringer. Dette fordi enkeltindividene handler som rasjonelle aktører som søker å realisere sitt optimale korttidsutbytte. Dette har på mange måter skjedd innen fisket som historisk har vært preget av åpen og uregulert tilgang, noe som har ført til at fiskebestanden ble overbeskattet. I denne sammenheng blir følgende to problemstillinger diskutert: 1)På hvilken måte kan fiskerikooperativ bidra til et mer økonomisk effektivt, bærekraftig og rettferdig fiske? 2) Kan erfaringene fra fiskerikooperativene brukes for å si noe generelt om bærekraftig organisering? Med utgangspunkt i relevant teori diskuteres økonomisk rasjonell forvaltning av fisket. Gjennom to case-studier: puljefiske i Danmark og pollock-fisket i Alaska, USA blir oppgavens første problemstilling analysert. Analysen viser at fiskerikooperativene bidrar til at fisket blir mer økonomisk effektivt på grunn av at det gir økt fleksibilitet for fiskerne og bidrar til en god organisering av fisket. Overkapasiteten har blitt redusert og produktgjennvinningen har økt. Videre viser analysen at regulering er viktig for å sikre bærekraftig og rettferdig forvaltning. Den største utfordringen for kooperativene er gratispassasjerer, som oppstår fordi enkeltindivider søker å optimalisere eget utbytte. Ulike typer reguleringer er på plass i begge casene for å regulere dette. Både i Danmark og Alaska blir fiskerne ilagt straff hvis kvotene overskrides. Det viser seg imidlertid at det er sjelden straffetiltak er nødvendig. En annen utfordring er muligheten til å svare på forandringer i markedet på grunn av begrensinger knyttet til reguleringer av kooperativets handlingsrom. Avslutningsvis blir funnene fra analysen av fiskerikooperativer drøftet i lys av generell teori. Ideen om kooperativer og mulighetene for kollektiv handling basert på felles interesser bryter på mange måter med det menneskesynet som allmenningens tragedie legger til grunn, det vil si ideen om at mennesker først og fremst er egoistiske og opptatt av sin egen umiddelbare nyttemaksimering. I denne modellen utelukkes muligheten for samarbeid og altruistisk kollektiv handling ut fra fellesinteresser, selv når dette også er mest rasjonelt for enkeltindividet på lang sikt. Det argumenteres for at det er mulig for individer å delta i kollektiv handling knyttet til naturressurser uten at det fører til allmenningens tragedie . For at et kooperativ skal fungere er det blant annet viktig med en felles forståelse i gruppen som felles normer og verdier (Ostrom 2000). Kooperativer er ikke noe nytt og har vist seg å kunne fungere på mange ulike steder og til ulik tid for å forvalte naturressurser på en økonomisk effektiv, bærekraftig og rettferdig måte.