| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål
Bakgrunnen for denne masteroppgaven ligger i behovet for kvalitetsutvikling av den tilpassede undervisningen i kunst og håndverk i videregående skole. Dette behovet kommer særlig til uttrykk blant elevene som velger yrkesfaglige studieprogram, hvor man ser illevarslende tendenser til frafall og dårlige resultater (Statistisk Sentralbyrå (SSB), 2012).Det viser seg at elever som studerer dette faget har relativt dårlige erfaringer med
pedagogiske fokusområder som motivasjon og mestring (Wendelborg, Røe & Skaalvik,2011). Anne Bamford (2006) har de siste årene rettet søkelyset mot konsekvensene av de estetiske fagenes marginaliserte posisjon i utdanningspolitisk satsning. Hennes forskning gir
evidens for at kunst og kulturfaglig undervisning av god kvalitet har positiv innvirkning på elevenes personlige og faglige utbytte, og at dette spesielt kan gagne elever som er, eller står i fare for å bli marginalisert i skolen. Spriket mellom frafallsproblematikken i faget og den positive innvirkningen kunst og håndverksundervisningen potensielt kan ha, indikerer dermed et behov for kvalitetsutvikling av dagens praksis i faget. Formålet med denne studien er å kaste lys over elevenes opplevelse av tilpasset undervisning i kunst og håndverk i videregående skole. Studien kan sies å være grunnforskning, hvor resultatene ut fra et elevperspektiv, søker å kaste lys over styrker og svakheter ved undervisningen som kan tjene
en eventuell innovasjonsprosess som har til hensikt å forbedre praksis. Med utgangspunkt i frafalls- og resultatproblematikken blant elevene i videregående skole, søker denne studien å frembringe innsikt i hvordan elever som er, eller står i fare for å bli marginalisert bedre kan i ivaretas. Mer spesifikt dreier dette seg om elevene som ikke får tilstrekkelig utbytte av den ordinært tilpassede undervisningen, men som allikevel ikke har rett til spesialundervisning, elevene som slik sett faller mellom to stoler.
Metode
Følgende problemstilling ble med dermed utviklet: Hvordan imøtekommer den tilpassede undervisningen i kunst og håndverk, i videregående skole, marginaliserte elevers behov? Problemstillingen er belyst i en kvalitativ metodisk tilnærming, der det semistrukturerte
livsverdenintervjuet er brukt for innsamling av data. Utvalget består av fire personer som var elever i faget kunst og håndverk, som tidligere het Tegning, form og farge i videregående skole. Intervjuene ble tatt opp med diktafon og videre transkribert, analysert og fortolket med utgangspunkt i et fenomenologisk perspektiv og i lys av relevant teori. Det teoretiske bakteppet for forskningsprosjektet er i hovedsak representert av pedagogiske og
spesialpedagogiske perspektiver som har til hensikt å gi eleven rom for, og støtte til å realisere seg selv. Parallelt med teori om fagets innvirkning på undervisningen, står dermed berikelsesperspektivet, indre motivasjon og selvrealisering, læringsstilmodellen og lærerelevrelasjonen
sentralt i denne rapporten.
Resultatene fra undersøkelsen forteller oss at informantene gikk inn i sitt videregående utdanningsløp med håp og drømmer som gjenspeiler hva skolepolitiske intensjoner søker å hjelpe dem med å oppnå. Alle hadde en oppfatning av, og et behov for at kunst og håndverk
skulle gi dem frihet og rom for å lære på egne premisser og frihet til å uttrykke og realisere seg selv med utgangspunkt i de tingene som var meningsfulle for dem. De gir alle uttrykk for
at læreren hadde stor innvirkning på deres utbytte og opplevelse av undervisningen, da det var han som skulle legge til rette for at deres uttrykte behov ble møtt. Det var han som skulle
se dem, motivere dem, og gi dem troen på at de kunne gjøre en forskjell i sitt eget liv. Alle informantene gir i varierende grad uttrykk at deres forutsetninger og behov ble møtt. Deres
positive opplevelser var i stor grad knyttet til enkeltlærere som kan synes å ha hatt faglig kompetanse og trygghet til å bryte med forutfattede rammer og føringer for undervisningen, slik at individuelle forutsetninger og behov ble ivaretatt. Dette var lærere som evnet å benytte det iboende potensialet i elevene og i kunst og håndverksfaget. Informantenes negative opplevelser kan knyttes til ytre motivert læring, med rigide, konvensjonelle undervisnings- og
vurderingsformer. Dette hadde konsekvenser for både motivasjon, mestring, og selvfølelse, da en slik undervisningsform på mange måter rettet fokus mot elevenes svakheter. Dette viste seg å være spesielt problematisk for informantene som ga uttrykk for å føle seg marginalisert i skolen, da det ledet dem inn i en følelse av frustrasjon og oppgitthet over skolesituasjonen. Disse informantene ga uttrykk for at redningen for dem var møtet med en lærer som så dem og som evnet å imøtekomme deres behov for frihet til å realisere seg selv.
Oppsummering
Det viser seg at de forskningsbaserte kvalitetene ved kunst og håndverksfaget og rommet det gir for pedagogisk og spesialpedagogisksatsning, potensielt kan ivareta marginaliserte elever i videregående skole. Dette forutsetter dog at lærer har tilstrekkelig kompetanse til å vise samsvar mellom liv og lære, mellom pedagogikken/spesialpedagogikken og kunst og håndverk. | nor |