Abstract
Tema og aktualitet
Sammenhengen mellom sosioøkonomiske forskjeller og språklig variasjon er veldokumentert. Det er funnet stabile sammenhenger mellom barns talespråk i førskolealder og leseforståelse i skolen. Det er bekymringsfullt at skolen med sin undervisning ikke klarer å kompensere for manglende språklig stimulering i førskolealder, og at barn med et svakt språklig grunnlag ved skolestart ender opp som svake lesere ved endt skolegang. Det er derfor behov for metoder i undervisning, som stimulerer leseforståelse og hjelper barn til å bli bedre lesere. ”Early Years Literacy Program” er et nytt lese- og skriveprogram fra Australia. Undervisningen i EYLP er organisert med arbeidsstasjoner i klasserommet. En av stasjonene er lærerledet. En forskergruppe fra Harvard har funnet at barns deltagelse i kognitivt utfordrende dialoger har positiv betydning for barns språkutvikling og senere leseforståelse. Formålet med denne studien er derfor å finne ut hva som kjennetegner kognitivt utfordrende dialog og hvorvidt dette utspiller seg i praksis hos to lærere på lærerledet stasjon i EYLP.
Problemstilling
Hva kjennetegner en kognitivt utfordrende dialog, og hvordan utfordrer to lærere i ”Early Years Literacy Program” sine elever kognitivt i dialoger på lærerledet stasjon?
Metode og kilder
Oppgaven er todelt. Den første delen er en litteraturstudie der jeg benytter meg av aktuell forskning og teori til å besvare hva som kjennetegner en kognitivt utfordrende dialog. Jeg drøfter språkutvikling i lys av sosiokulturell teori før jeg redegjør for sammenhenger mellom kognitivt utfordrende dialoger og leseforståelse. Til slutt drøfter jeg hvilke pedagogiske konsekvenser kunnskap om kognitivt utfordrende dialog kan ha for skolens undervisning.
Den andre delen av oppgaven er en kasusstudie (multiple case study with multiple units of analysis). Datamaterialet for undersøkelsen er hentet fra forskningsprosjektet ”Early Years Literacy Program i norsk skole” (prosjekt 28346). To lærere representerer hvert sitt kasus, og undervisningssekvenser på lærerledet stasjon er analyseenhetene.
Resultater
Gjennomgang av teori og studier viser at språklig stimulering i førskolealder har betydning for senere leseforståelse. Kvaliteten på samspillet mellom voksne og barn påvirker barnets språkutvikling og forklarer langt på vei variasjon i barns leseforståelse. Barns deltagelse i kognitivt utfordrende dialoger har vist seg å ha positiv effekt på leseforståelse. Dialogen er utviklingsfremmende i den forstand at det gis muligheter for deling av erfaringer, tanker og ideer, godt støttet av sensitive og responsive voksne, som stimulerer barnet til innsats ved å tilpasse språk og oppgaver til barnets utviklingsnivå. Kognitivt utfordrende dialog kjennetegnes av et dekontekstualisert språkbruk rik på ord, forklaringer, begrunnelser og analytiske refleksjoner. Analysen av to lærere på lærerledet stasjon i ”Early Years Literacy Program” viser flere gode innspill til kognitivt utfordrende dialog, selv om omfanget er beskjedent. Dette gir grunn til optimisme, fordi lærernes innspill viser at grunnlaget for kognitivt utfordrende dialoger er tilstede. Ved å tilføre kunnskap om kognitivt utfordrende dialoger, kan lærere bevisstgjøres på dialogens muligheter. Når flere ”gylne øyeblikk” til dekontekstualisert diskusjon gripes, kan det være et steg mot bedre leseforståelse.