Abstract
Problemstillingen jeg ønsket å finne svar på i denne oppgaven er:
Hvordan kan vi jobbe med de yngste elevene for å bidra til utviklingen av reflekterte lesere med gode læringsstrategier?
Spørsmålet belyses gjennom en litteraturstudie av fem nye og omfattende studier som omhandler selvregulert læring (SRL). Lesing er en av de grunnleggende ferdighetene som vektlegges i Læreplanverket for kunnskapsløftet (heretter kalt LK06). Lesing er en forutsetning for læring og kan forstås som avkoding x forståelse. For at elevene skal forstå innholdet i det de leser, trenger de strategier og metakognitive ferdigheter, slik at de kan sette i verk tiltak når de ikke oppnår forståelse. Metakognisjon kan ses som en tredelt prosess som innebærer planlegging, gjennomføring og overvåking av lesing og forståelse. Strategier er en vesentlig del av metakognisjon.
Elevenes evne til selvregulering og bruk av læringsstrategier er sentrale aspekter ved SRL, og sammenhengen mellom de yngste elevenes metakognitive ferdigheter og evne til å utvikle SRL- ferdigheter har fokus i denne oppgaven. Med et sosial-kognitivt syn på læring som innebærer at lærer er god modell som gir positive tilbakemeldinger, kombinert med et sosio-kulturelt syn hvor samhandling står sentralt, kan det skapes et positivt læringsmiljø for elevene helt fra begynnelsen.
Motivasjon er en vesentlig faktor i SRL, både som drivkraft for å komme i gang og til å gjennomføre oppgaver, og må derfor betraktes som en forutsetning for selvregulering. Lærers støtte og veiledning har stor betydning for elevenes motivasjon, og dermed blir lærers motivasjonsstil og innvirkningen den kan ha på elevenes aktivitet og innstilling til læring sentral.
De fem studiene i utvalget tar for seg ulike sider ved selvregulert læring blant elever fra 5-8 år. Studien av Nancy Perry (1998) undersøker sammenhengen mellom klasseromsaktiviteter og SRL, Lyn Bird (2009) fokuserer på implementering av strategier i arbeidet med SRL, Bodil S. Olaussen (2009) observerer organisering av undervisningen og hvilken betydning lærers autonomistøtte har for utvikling av SRL, og Joyce og Hipkins (2004) fokuserer på spontan SRL atferd. En meta-analyse utført av Dignath, Buettner og Langfeldt (2008) bidrar til å gi et overblikk over en større del av forskningen på SRL blant de yngste elevene.
Studiene som presenteres er foretatt i ulike deler av verden: Canada, New Zealand og Norge. Studiene tar for seg ulike deler av SRL og kan dermed gi oss et mangfoldig bilde av hva SRL innebærer og hvilken betydning det kan ha for barns læring og utvikling. Både enkeltstudiene og meta-analysen konkluderer med at elever mellom 5 og 8 år viser gryende selvregulerende atferd og at de profiterer på intervensjoner som stimulerer utviklingen av selvregulerende atferd. Elevene viser tegn som tyder på at de tidlig kan ta begynnende ansvar for egen læring.
Konklusjonen er at selv de yngste elevene i grunnskolen gjennom veiledning, modellering og stillasbygging av kompetente voksne kan utvikle selvregulerende ferdigheter. Grundig og alderstilpasset innføring av strategier, tilrettelegging for læring og utforsking i samarbeid med andre, og autonomistøttende voksne kan være en vei å gå for å bidra til at elevene blir aktive deltakere i sin egen læringsprosess og starter utviklingen mot å bli reflekterte lesere med gode læringsstrategier.