Abstract
Formålet med denne masteroppgaven er å prøve ut en strukturert analysesamtale om bildebøker på 7. trinn i tre ulike klasser for å se om metoden kan styrke elevenes leseferdighet og gi nye leseopplevelser.
Materialet mitt består av teori om bildebøker, hva som karakteriserer lesing på mellomtrinnet og forholdet mellom bildebøker og leseren. Lesing av bildebøker på 7. trinn begrunnes med bakgrunn i Veiledende plan for lesing utgitt av Utdanningsetaten i Oslo høsten 2012.
Deretter følger beskrivelsen av en litterær analyse som består av en klassesamtale og en elevlogg. Elevene (N=60) skrev individuelle elevlogger i etterkant av samtalen der de gjorde oppgaver knyttet til målene for samtalen. Kontaktlærer og observatører skrev notater i hver av de tre undervisningsøktene, og de har formidlet sine erfaringer og kommentarer ved å svare på et spørreskjema.
På bakgrunn av dette materialet mener jeg det er viktig å legge vekt på strukturerte analysesamtaler om bildebøker på mellomtrinnet og at bildebøker blir en naturlig del av skjønnlitteraturen på mellomtrinnet. Detektivisk lesing fenger elevene, og mange ga i loggene uttrykk for at de nå kunne lese boka på en ny måte.
Jeg fant at elevene hadde ulike ferdigheter i å tolke forholdet mellom bilde og tekst. Ved å samtale om ikonotekst åpnet muligheten seg for ny og dypere innsikt i litteratur og i bruk av virkemidler. Selve samtaleformen engasjerte elevene, men utbyttet av samtalen kan gjerne styrkes ved å gjennomføre små avbrekk med læringspartner underveis der alle elevene engasjeres i en problemstilling eller et spørsmål. På den måten holdes trykket i samtalen oppe og elevene ”kobles på” samtalen igjen.
Bilder fenger elevene, og de elevene som synes det er tungt å lese skjønnlitterære bøker; enten på grunn av manglende leseferdighet, eller fordi de ikke mestrer norsk på 7. klassenivå, vil lettere kunne sette ord på bilder.
Elevene uttrykte at arbeidsformen var spennende, at de lærte å se bildeboka på en ny måte gjennom detektivisk lesing; et uttrykk elevene raskt fanget opp. At elevene ikke var trent i å gjennomføre slike samtaler, eller at de ikke hadde skrevet logg før, hadde ingen betydning for gjennomføringen.
De aller fleste elevene syntes det var lettere å følge med når vi studerte virkemidlene i oppslagene, at det var bedre å få med seg andres innspill og lettere å delta i samtalen når lærer viste boka på storskjerm.