Abstract
Sammendrag
Bakgrunn og formål
Mennesker med utviklingshemning er en marginalisert gruppe som ofte blir fortolket av andre og har begrenset innvirkning i planleggingen av eget liv. De strukturelle rammene i form av fastlagte tjenester fører til at det gis lite rom for egne ønsker og preferanser (Kittelsaa, 2008). Vårt formål med denne studien var å belyse hvordan mennesker med lett grad av utviklingshemning opplevde sin nåværende situasjon og hvilke tanker og drømmer de hadde for egen framtid.
Problemstilling og forskningsspørsmål
Med utgangspunkt oppgavens formål formulerte vi følgende problemstilling:
På hvilken måte uttrykker mennesker med lett grad av utviklingshemning sine framtidsdrømmer, sett ut fra livet her og nå og sine tidligere erfaringer?
Vi brukte arenaene arbeid, fritid og bosted som en ramme for å belyse problemstillingen.
Metode og utvalg
Vi valgte en kvalitativ tilnærming, for å kunne få innsikt i mennesker med lett grad av utviklingshemning sine tanker og drømmer for framtiden. Vi benyttet semistrukturert intervju med hver enkelt informant. I tillegg gjennomførte vi et gruppeintervju for begrepsavklaring. Utvalget bestod av seks informanter. Intervjuene ble transkribert, tolket, og analysert i lys av teori om mestring, anerkjennelse, identitet og håp.
Resultater og konklusjon
Vi fant at informantene hadde mange tanker og drømmer for framtiden. De presenterte sine framtidsdrømmer i sammenheng med tidligere mestringserfaringer og viste til viktigheten av støttende og bekreftende relasjoner. Da andre ikke så og bekreftet deres drømmer for framtiden, kan det føre til at en gir opp. Det protesteres mot at andre kan fortelle en hva en kan og ikke kan gjøre.
Flere informanter skilte mellom det de anså som realistiske og urealistiske drømmer, men de påpekte at det var viktig å drømme, da det ga motivasjon. I presentasjonene av seg selv kom de ulike sidene ved hver informant frem. Disse presentasjonene fortalte hvordan informantene ønsket å fremstå og at de benyttet flere identiteter i hverdagslivet, som blant annet ”den nøyaktige på arbeid”, ”den kreative” og ”musikeren”.