Abstract
Sammendrag
Temaet for oppgaven er: Idrettens ethos.
Problemstillingen er: Hva slags plass bør moralsk dyd ha i moderne toppidrett, og hvorfor?
I kapittel én starter jeg med en forklaring av begrepet ethos. Så forsøker jeg å identifisere innholdet i idrettens ethos og si noe om hvordan dette ethos kommer til uttrykk. Videre sier jeg noe om hensikten med toppidrett, samt gir en deskriptiv skisse av utbredte måter å tenke om idrett på, herunder hvorfor vi har idrettens ethos.
I kapittel to finner leseren det moralfilosofiske bakteppet. I dette kapittelet sier jeg noe om hva moralsk dyd er, samt synliggjør relevansen Aristoteles’ eudaimonisme har for idrettens ethos. Videre vil jeg argumentere for et dydsetisk syn på idrettens ethos og dets plass i moderne toppidrett. Det gjør jeg ved å sammenligne det med kantianisme og utilitarisme. I siste del av kapittelet vil jeg redegjøre for hva mot, måtehold, visdom, rettferdighet og vennskap er. Denne redegjørelsen vil danne et teoretisk grunnlag for diskusjonen som følger i neste kapittel.
I kapittel tre diskuterer jeg hva slags plass moralsk dyd bør ha i toppidrett. For det første vil jeg begrunne det med at idrettsutøvere er mennesker og mennesker bør ha dyd. For det andre fordi de er idrettsutøvere og idrettens ethos krever det. For det tredje vil jeg forsøke å begrunne det idrettsinternt ved å hevde at dyd fører til suksess. Om dette er en formålstjenlig måte å argumentere for dyd på, drøfter jeg her.
I konklusjonen løfter jeg frem det vesentligste ved temaet; idrettens ethos, før jeg gir et avsluttende svar på hva slags plass moralske dyder bør ha i moderne toppidrett, og hvorfor.