Abstract
Oppgaven vurderer betydningen av den norsk-russiske BITen for norske leverandører til russisk petroleumsindustri. Det foretas først en analyse av risikobildet leverandørene står overfor, med særlig fokus på petroleumsindustrien og særtrekk ved de enkelte leverandørkontraktene.
Dernest vurderes det om og i hvilken grad disse møter BITens jurisdiksjonsvilkår, med fokus på kravet om at det er foretatt en investering på russisk territorium.
Til slutt illustreres BITens materielle virkeområde for to faktiske situasjoner: der leverandøren inngår avtale med statsselskap, og hvor engasjementet resulterer i kontraktbrudd fra den russiske avtaleparten.
Oppgaven viser at den norsk-russiske BITen kan få stor betydning for norske leverandører. Direkte fordi den gir adgang til internasjonal tvisteløsning der involvering i Russland fører til tap grunnet politisk risiko, og indirekte fordi den utgjør et forhandlingskort og ris bak speilet ved all involvering med russiske myndigheter