Abstract
I denne oppgaven forsøker jeg å vise hvordan vi kan bruke David Wiggins' redegjørelser for sammenhengen mellom sannhet og moral som et utgangspunkt for å gi en forklaring av hva det etiske saksområdet handler om og hvilke muligheter vi har for å komme fram til sanne etiske oppfatninger. I de to første kapitlene tar jeg for meg to viktige og innflytelsesrike innvendinger mot muligheten av sannhet. J. L. Mackies argumenter fra Ethics – Inventing Right and Wrong (1977) og Bernard Williams Ethics and The Limits of Philosophy (1985). Med denne gjennomgangen får vi også en skisse av det etiske saksområdet som jeg supplerer i kapittel tre med Charles Taylors redegjørelse for dette saksområdet i Sources of the Self (1989). Med dette går vi tilbake til Wiggins i kapittel fire og benytter oss det vi har kommet fram til om sannhet og det etiske saksområdet for å vise hvordan dette kan brukes til å tilbakevise relativitetsargumentet og gi en mer detaljert beskrivelse av hvordan vi kan aspirere til sannhet i våre etiske oppfatinger. Helt til slutt beveger jeg meg ned fra det metaetiske nivået og ser på hvilke normative implikasjoner som følger av at vi kan aspirere til sannhet i våre etiske oppfatninger.
In this thesis I look at how we can use David Wiggins' account for the possibility of truth in our ethical judgements to get a closer look at the subject matter of ethics and hopes for aspiring to truth in these judgments. In the first two chapters I look at two important objections to this possibility, namely J. L. Mackie's arguments from Ethics - Inventing Right and Wrong (1977) and Bernard Williams' Ethics and the Limits of Philosophy (1985). In the course of this we will shed light upon the subject matter of ethics. I proceed to expand further on this subject matter in the third chapter by looking at Charles Taylor's Sources of the Self (1989). With this insight we return to Wiggins in chapter four to refute the argument from relativity and give a more detailed look at how we can aim for truth in our ethical inquiries. As a concluding remark I leave the area of metaethics to look at the normative implications of the possibility of ethical truth.