Abstract
Denne oppgaven er ment som en filosofisk kommentar til Kunnskapsbasert praksis (KBP) eller Evidence-based Medicine (EBM). Med utgangspunkt i (EBM) vil jeg se nærmere på hva både forskningsbasert - og forklarende kunnskap kan bidra med til et godt kunnskapsgrunnlag for utsagn om effekt av tiltak i praksis. EBM kritiseres for å overdrive verdien av randomiserte kontrollerte forsøk (RCT). Deler av denne kritikken går ut på at RCT-resultater ofte har mangelfull ekstern validitet, og at de derfor ikke uten videre lar seg overføre til praksis. Forsøksresultater med lav ekstern validitet har med andre ord begrenset nytteverdi, selv om forsøkets interne validitet er aldri så god. Jeg vil særlig se på hva resultater fra godt utførte randomiserte kontrollerte forsøk (RCT), gullstandarden innen eksperimentell effektforskning, kan bidra med. Jeg vil se på hvorfor slike resultater eventuelt ikke kan utgjøre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag alene, og i så fall på hvilke typer kunnskap som i tillegg til resultater fra RCTer kan være med på å gjøre et kunnskapsgrunnlag godt. Gode kandidater er forklarende kunnskap i form av kunnskap om kapasiteter eller kunnskap om mekanismer. Nancy Cartwright mener at kunnskap om kapasiteter kan løse utfordringen med forsøksresultater som er lite anvendbare. De kan gi den nødvendige forklaringen både på forsøksresultater og på relasjonen mellom ulike kunnskapstyper som samlet vil kunne utgjøre et godt kunnskapsgrunnlag. Cartwright har i en lang rekke artikler stilt seg kritisk til det hun mener er et kunnskapsgrunnlag som ofte er for snevert, og som av den grunn ikke er i stand til å forutsi hva effekten av et tiltak vil komme til å bli. Hun ønsker derfor å bidra med en teori for hvordan forsøksresultater kan anvendes, ikke alene, men bare i tillegg til annen relevant forklarende kunnskap. En slik teori kan gjerne sammenlignes med et generaliseringsprinsipp. Et slikt prinsipp bør kunne gi klare kriterier for når vi kan overføre et RCT-resultat til praksis og når vi ikke kan gjøre det, og det bør kunne utpeke hvilken kunnskap som RCT-resulater eventuelt må suppleres med for at et kunnskapsgrunnlag skal kunne anvendes på en god måte. Cartwright skriver at hennes teori er et bidrag til EBM fra filosofi. Det er jeg langt på vei enig med henne i, og noe jeg vil prøve å begrunne i denne oppgaven.