Abstract
Oppgavens tema er diskursen rundt den Andre i en norsk-muslimsk kontekst. Prosjektet drøfter hvordan en norsk-muslimsk organisasjon, Islamic Cultural Centre Norway (ICC), fremstiller ulike sosiale grupper og individer som befinner seg utenfor det muslimske fellesskapet ved å analysere organisasjonens moskélitteratur og nettsider. Hovedproblemstillingen er som følger: Hvordan fremstilles den Andre i en norsk-muslimsk kontekst, og hva influerer disse fremstillingene?
Forskningsmaterialet fremstår som meget sammensatt, og opererer med ulike tilnærminger til den Andre. På den ene siden er materialet polemisk i sin form, og den Andre står i kollokasjon til negativt ladede begreper. Det konstrueres også ulike stereotypier basert på religion, kultur og kjønn. På den andre siden er materialet dialogrettet med vekt på mellommenneskelig relasjonsbygging i form av synlighet, tilgjengelighet og dialogvirksomhet.
Jeg har benyttet meg av diskursanalyse for å lete frem diskursen rundt den Andre. Diskursen fremstår som lagdelt. For å kaste lys over de ulike tilnærmingene til begrepet den Andre har jeg anvendt Edward Saids orientalismebegrep, samt det motsatte fenomenet oksidentalisme. For å belyse den kjønnede dimensjonen finner jeg Simone de Beauvoirs teori om det annet kjønn nyttig. Said og Beauvoirs bruk av begrepet klargjør dog ikke den dialogorienterte tilnærmingen som ICC også tenderer mot. Her har jeg hentet opp begrepet den Ander slik det forklares av Emmanuel Lévinas.
Materialet alene, belyst av teoriene, kan vanskelig gi en fullgod forståelse av ICC sine valg hva gjelder tekstproduksjon. I tillegg til å være berørt av en langvarig gjensidig polemisk diskurs mellom Vesten og den muslimske verden, opererer ICC innenfor ulike rammer og er influert av sin kontekst. I den forbindelse har jeg hentet frem elementer som det koranske paradigmet, den ideologiske inspirasjonskilden Sayyid Abul a’la Mawdudi og det norske interreligiøse dialogarbeidet.
I mitt arbeid med materialet mener jeg å kunne identifisere en endringsprosess i ICC sitt forhold til den Andre. Det kan virke som om organisasjonen har gått fra en identitetspolitisk holdning til en mer dialogorientert tilnærming til den Andre.