Abstract
Problemstillingen
I denne oppgaven vil jeg ved hjelp av lesning av Thomas Aquinas tekst Summa Contra Gentiles undersøke forholdet mellom Guds skaperkraft og menneskets kreativitet. Jeg vil se om menneskets handlinger speiler noe av sitt opphav; Gud, som skaper.
Thomas Aquinas
Thomas Aquinas levde fra 1224-1274 i middelalderens og skolastikkens Europa. Oppvokst i Italia og trådte inn i dominikanerordenen, han underviste og skrev filosofiske og teologiske verk i Paris, Roma og Napoli. Har hatt stor innflytelse på tenkning og teologi i sin ettertid. Adopterte Aristoteles begrepsverden men tilpasset den til en kristen virkelighetsoppfattning og formulerte en klar tanke om årsak og virkning, analogi og væren, spesielt tanken om eksistens som akt.
Vinkling og fremgangsmåte
Oppgavebesvarelsen består av innledning, drøftingsdel med begrepsanalyse, spesifikasjonsdel, en forholdsdel og en konklusjon.
Innledningen fremlegger problemstilling, metode og Thomas Aquinas settes inn i et begrepshistorisk perspektiv i forhold til Aristoteles, her understrekes Thomas Aquinas originalitet i forhold til tanken om eksistens som akt.
I oppgavens begrepsdel legger jeg vekt på å forklare og redegjøre for typiske begrep hos Thomas Aquinas, forholdet mellom årsak og virkning, essens, eksistens og væren, og det å skape.
Begrepsapparat og Thomas’ forhold til Aristoteles vil ligge til grunn når jeg videre går inn på å se på forskjellene, og det spesifikke, mellom Guddommelig skapelse (skapelse i absolutt forstand) og menneskelig produksjon/skapelse (skapelse i kun billedlig forstand da Thomas Aquinas mener at å skape er kun forbeholdt Gud). Her vil det understrekes at forskjellene for skapelse og produksjon ligger i å være forskjellige med grunnlag i natur.
Begrepsanalysen og forskjellene leder så over på forholdet mellom den guddommelige skapelse og den menneskelige produksjon. Her vil det fremgå hvordan den menneskelige natur og handling står i forhold til den guddommelige natur og handling, menneskenaturen bærer preg av dette.
Konklusjon
I konklusjonen velger jeg å trekke tråder for å se det som fremstår som viktig for forholdet mellom Guds skaperkraft og menneskets kreativitet. Dette mener jeg er begrepene natur, handling, produkt og kunst. Natur som det konstituerende for at et menneske er et menneske, med sitt opphav i Guds skapende handling. Handlingen som avhengig av den natur den utgår fra, mennesket har menneskelige handlinger. Handlingen er også utført med et mål for øye, for å virkeliggjøre sin egen natur. Mennesket produserer ting, produkter av den menneskelige handlingen, produkter som inngår enten i sfæren for virkeliggjøring eller det som er vakkert og uegennyttig. Kunst inngår i sfæren for det skjønne og uegennyttige, sier Thomas, dette kan sees som et bilde på Guds skapende handling i større grad enn andre produserte ting som kun er for naturens virkeliggjøring.