Abstract
Problemstilling:
Problemstillingen som er utgangspunktet for arbeidet med denne oppgaven har vært som følger:
Hva tenker norske samfunnsfaglærere i den videregående skole om å undervise i nasjonal identitet og å utvikle elevenes nasjonale identitet?
Temaet er valgt på bakgrunn av føringen som legges i innledningen til læreplanens generelle del som sier at dannelse av nasjonal identitet er en av skolens viktigste oppgaver. Min hensikt med oppgaven har vært å få et innblikk i det menneskelige aspektet, representert ved samfunnsfaglærere, ved nasjonal identitetsdannelse i skolen. Hvor reflekterte er egentlig lærerne over sin rolle i denne identitetsdannelsen og hva legger de i begrepet?
Teorigrunnlaget er består av blant annet Anthony D. Smith, Ernest Gellner og Eric Hobsbawm (nasjonal identitet), i tillegg til Thomas Hylland Eriksen, George Herbert Mead, Eric H. Erikson og Richard Jenkins (identitetsteori). Operasjonaliseringene er i stor grad basert på Oddbjørn Knutsens undersøkelser på nasjonal identitet i Norge. Sosialiseringsteorien er basert på Anton Hoëm, Thor Ola Engen, Hilde Lidén og An-Magritt Hauge.
Metode
Dette arbeidet er et Casestudie og basert på kvalitative intervjuer med seks informanter ved to forskjellige videregående skoler på Østlandet. Det er på forhånd utviklet en intervjuguide som er testet ut i et pilotintervju. Da det ikke er gjort tilsvarende forskning på lærere før har jeg valgt å holde en relativt åpen tone underveis i intervjuene for å ikke gå glipp av viktige funn av relevans for problemstillingen som ellers kanskje ikke ville blitt oppdaget. Både informanter og skoler er anonymisert.
Data
Data bygger på kvalitative intervjuer med seks samfunnsfaglærere ved to videregående skoler i Østlandsområdet. Intervjuene tok mellom 39 og 66 minutter og utgjør ferdig transkribert 72 sider, enkel linjeavstand. Etter transkribering ble intervjuene kodet etter kodeskjemaet og deretter analysert.
Hovedkonklusjoner
Det viktigste funnet i undersøkelsen er i praksis et ikke-funn. Informantene hadde et generelt uklart forhold til begrepet nasjonal identitet. De fleste plasserte begrepet til å begynne med i sammenheng med en etnisk og kulturell nasjonalismeforståelse som gjorde deres forståelse forholdsvis verdiladet. Nasjonal identitet ble tolket som et subjektivt begrep som er på vei ut, og som utelukker alle som ikke kan vise til medlemskap i nasjonen. Først gjennom refleksjon over mine spørsmål underveis i intervjuet begynte de å knytte begrepet til statsborgerlige elementer som demokratisk styresett, velferdsstat og rettferdig og lik behandling av alle nasjonens medlemmer.
Verdiene de fremmet var hovedsakelig politisk venstreorienterte, frihetlige og sekulære. Flere antyder også at de tilstreber å ikke fremme politiske holdninger eller verdier i klasserommet for at elevene skal kunne velge sine holdninger og verdier basert på objektiv kunnskap. Undersøkelsen viser derimot at de fremmer liberale verdier som likeverd, menneskerettigheter, likestilling og demokrati som selvsagte og naturlige verdier som det ikke er nødvendig å problematisere.
Generelt prioriterer lærerne andre identiteter enn den nasjonale norske identiteten i deres arbeid. Internasjonale identiteter og nasjonale underkulturer gis større fokus når de underviser i kulturmålene i læreplanene. Mine informanter hadde reflektert lite over både begrepets meningsinnhold og deres egen rolle elevenes dannelse av en nasjonal identitet. De knyttet dette mer til historiefaget og dens nasjonsbyggende rolle enn de gjorde til samfunnsfagene. Velferdsdimensjoner som stolthet over velferdsstat, styresett og likestilling ble sett på som verdier som kom utenfra og derfor ikke som typisk norske fenomener som da kunne være en del av en felles norsk identitet. Den identiteten de fremmer er preget av en formell likhet gjennom lover, regler og rettigheter og kulturell ulikhet hvor den norske felleskulturen settes til side til fordel for delkulturer og kulturer fra andre land.