Abstract
PROBLEMSTILLING
MiniTinget er et virtuelt rollespill for elever i videregående skole. Ved å ta utgangspunkt i fire politiske saker skal rollespillet først og fremst gi elevene innsikt i hvordan saker blir behandlet på Stortinget, samt gi et praktisk innblikk i hvordan politikere arbeider på Stortinget. Hensikten med MiniTinget begrunnes hovedsakelig ut fra to mål; for det første ut fra et ønske om å utvikle elevenes demokratiske kompetanse i form av kunnskap. For det andre er spillet begrunnet ut fra målet om å vekke engasjement og gi elevene en følelse av politisk ansvar. Fra en samfunnsdidaktisk synsvinkel er det av særlig interesse å studere hva elevene sitter igjen med av fornyet kunnskap og forståelse av demokrati og Storting etter et besøk på MiniTinget.
Problemstillingen for denne oppgaven er: Hva lærer elevene om demokratiet og Stortinget på MiniTinget?
For å svare på problemstillingen har jeg tatt utgangspunkt i to elevgrupper som har vært på MiniTinget. Disse elevgruppene fikk i oppgave å svare på et åpent spørsmål der de ble bedt om å forklare hva de mener det er viktig å legge vekt på i beskrivelsen av demokrati og Storting. Elevbesvarelsene er analysert gjennom tre analytiske tilnærminger. Først analyseres elevenes omtale av demokratibegrepet. Deretter gjøres en analyse av hvilke begreper elevene bruker om demokratiet og Stortinget i sine besvarelser. I forbindelse med denne analysen har jeg valgt å lage tre overordnede kategorier, henholdsvis systembegreper, Stortingets indre liv og medborgerlige handlinger. Den andre analysen vil gi et grunnlag for å si noe om hvordan elevenes forståelse og begrepstilfang endrer seg fra pretest til posttest. Til slutt gjøres en kognitiv analyse der jeg undersøker elevenes kognitive utvikling fra pretest til posttest.
Sentralt i teorigrunnlaget er demokrati- og læringsteori. Den liberale, den republikanske og den deliberative demokratimodellen er redskaper i analysen av MiniTinget. Kognitiv og sosiokulturell læringsteori brukes for å analysere læringsprosessene på MiniTinget.
METODE
For å undersøke MiniTinget som arena for læring av demokrati og Storting har jeg brukt forskningsdesignet med pretest og posttest. Elevene i utvalget fikk i oppgave å svare på et åpent spørsmål om demokratiet og Stortinget før og etter et besøk på MiniTinget. Pretestmålingen gav mulighet for å si noe om elevenes kunnskaper før MiniTinget. Posttestmålingen gav anledning for å si noe om elevenes kunnskaper etter MiniTinget. Analysen av elevbesvarelsene er en kvalitativ innholdsanalyse. Det vil si at hver elevbesvarelse er kodet og deler av teksten er plassert inn i kategorier. Slik har jeg kunnet identifisere sentrale tema og mønstre i besvarelsene. Det har gjort det mulig å studere likheter og ulikheter mellom pretesten og posttesten.
DATA
Utvalget består av to førsteklasser fra allmennfaglig studieretning som har besøkt MiniTinget. Det er elevbesvarelsene fra pretesten og posttesten som utgjør datamaterialet for undersøkelsen.
HOVEDKONKLUSJONER
Demokratibegrepet
Elevbesvarelsene både i pretesten og posttesten viser at elevenes kunnskaper om demokrati endrer seg lite fra pretest til posttest. Et stort flertall forklarer demokrati som et folkestyre. Et folkestyre forstås av de fleste som et representativt demokrati der folkets deltakelse hovedsakelig er knyttet til deltakelse ved valg. Dermed kan vi også konkludere med at elevenes omtale av demokrati preges av den liberale demokratimodellen.
Begrepsanalyse
På bakgrunn av elevbesvarelsene lagde jeg kategoriene som er brukt i begrepsanalysen. Samtlige kategorier ble senere regruppert inn i tre overordnede kategorier, henholdsvis systembegreper, Stortingets indre liv og medborgerlige handlinger. Systembegreper består av underkategorier som knytter seg til kjennetegn i et demokratisk system. Underkategoriene innenfor Stortingets indre liv gjelder begreper som angår Stortinget direkte. Medborgerlige handlinger knytter seg til medborgernes rolle og muligheter for deltakelse og innflytelse i et demokrati.
Systembegreper er den største av de tre både i pretesten og posttesten. Det er likevel en nedgang i antall elever som fokuserer på systembegreper fra pretest til posttest. Fra å fokusere på generelle trekk ved det demokratiske system i pretesten, er elevene mer opptatt av kjennetegn, og mer nøyaktig beslutningsprosessen i Stortinget i posttesten. Vi opplever derfor en positiv trend blant kategoriene i Stortingets indre liv. Sammenfattet vil jeg på bakgrunn av pretesten og posttesten hevde at elevene sannsynligvis lærer atskillig om Stortinget, dets organisering og dets oppgaver på MiniTinget.
Både i pretesten og posttesten er det svært få elever som kommenterer andre former for innflytelse og påvirkning. Et tydelig resultat i studien er at elevene ikke har fokusert på deltakende sider ved demokratiet. I motsetning til hva vi kunne vente med tanke på mål og visjoner uttrykt i læreplanen, er det minimal oppslutning omkring kategorien medborgerlige handlinger.
Kognitiv analyse
Denne siste analytiske tilnærmingen er en analyse av tre elevbesvarelser med vekt på deres kognitive utvikling fra pretest til posttest. Flere av elevene viste en mer kompleks forståelse av enkelte begreper i posttesten. Dette har jeg synliggjort ved å skissere elevenes kognitive skjema på bakgrunn av pretesten og posttesten. For disse elevbesvarelsene konkluderer jeg med at læringen har gått gjennom en akkomodasjonsprosess fordi elevenes eksisterende skjema er utvidet og reorganisert for å tilpasses ny kunnskap.