Makt eller ikke? : deliberativ ledelse : samfunnsfaglæreren i et lederperspektiv

Abstract

Samfunnsfaglæreren har makt over elevene. Ved å bestemme innhold og undervisningsmetoder, legger læreren føringer for elevenes ferdighetsutvikling. Vi ønsker i denne oppgaven å sammenligne samfunnsfaglæreren med næringslivsledere og fotballtrenere på toppnivå for å undersøke hvordan betraktninger rundt ledelse påvirker ferdighetsutvikling. Vår didaktiske vinkling er rettet mot lærerens evne til å reflektere over sin egen lederrolle. Dette gjøres i lys av vårt konstruerte begrep deliberativ ledelse.

Deliberativ ledelse beskriver hvordan en leder kan pendle mellom et symmetrisk og et asymmetrisk maktforhold til den som ledes. Vårt teoretiske utgangspunkt for deliberasjonsdelen av begrepet er Jürgen Habermas´ teori om kommunikativ handling. Bakgrunnen for ledelsesaspektet har vi hentet fra Tian Sørhaugs bøker, og da spesifikt begrepene transaksjonell og transformativ ledelse. Vi er ikke de første som beskriver en sammenheng mellom begrepene, men det har ikke blitt skapt noe konstrukt med dette innholdet tidligere. Våre problemstillinger er derfor:

1. Kan deliberativ ledelse sies å utvikle ferdigheter, og kan konstruktet på dette grunnlaget tilføre noe som andre ledelsesteorier ikke kan? 2. Er samfunnsfaglæreren på grunnlag av sin faglige utdanning og fagets natur godt egnet til ledelse utenfor skolekonteksten?

Vi benytter en kvalitativ tilnærming i form av et casedesign, og problemstillingene er forsøkt besvart gjennom semistrukturerte intervjuer med ni ledere. Disse lederne utgjør representanter fra næringsliv, treneryrket og lærerstanden. Den åpne intervjuformen gir et fleksibelt design med mulighet for å tilpasse spørsmål dersom begrepet videreutvikles underveis. Vi hadde for øvrig forberedende intervjuer med relevante personer i forkant av prosjektet som hjelp til utforming av tema og problemstillinger.

Tolkningen av intervjuene ga et nyansert, men samlende bilde av ledernes holdninger. Momentene i deliberativ ledelse ble trukket frem som betydningsfulle. Alle beskrev maktpendling som en viktig faktor for ferdighetsutvikling. Funnene tilsier at det er sentralt å etablere rammer ikke-lederne kan utfolde seg innenfor, men at graden av sterk og svak styring er situasjonsbetinget. Samtlige påpekte betydningen av involvering, om enn med noe forskjellig styrke. Lederens evne til meningsskapende aktivitet og forståelsesbasert argumentasjon ble også ansett som viktig. Med dette som utgangspunkt argumenterer vi for at deliberativ ledelse kan tilføre ledelse en ekstra dimensjon sammenlignet med en transformativ ledelsesstil. Momenter i kommunikativ handling kan demme opp for en til tider fremmedgjørende formålsrasjonalitet. Enighet mellom leder og ikke-leder ble ikke vurdert som like viktig i forhold til det nivået vi antok i teoridelen. Vi så derfor behovet for å moderere vår forståelse av konstruktet.

Når det gjelder samfunnsfaglærerens potensial for ledelse utenfor skolen, er det ingen av intervjusubjektene som har direkte erfaringer med dette. Vår tolkning er at momentene som vektlegges for god ledelse stemmer overens med deliberativ ledelse, hvilket gjør det rimelig å anta at samfunnsfaglæreren kan ha et lederpotensial også utenfor for skolekonteksten. At det tilsynelatende er topptrenerne som gir uttrykk for å være nærmest en deliberativ lederstil, trenger ikke å bety at samfunnsfaglæreren ikke har et godt grunnlag for denne måten å lede på. Et av momentene vi peker på er samfunnsfaglærerens potensial for å trene elevene i myndiggjørende ferdigheter, de samme ferdighetene næringslivslederne og topptrenerne legger vekt på. Viktig er også samfunnsfaglærerens evne til å være svakt styrende. Ytterligere forskning er imidlertid nødvendig for å forstå dette bedre.