Abstract
Tilpasset opplæring har blitt videreført som et av de mest sentrale begrepene i Kunnskapsløftet, og det er ingen tvil om at det har stor tilslutning blant norske lærere. Men det hersker usikkerhet rundt praktiseringen og det er store variasjoner rundt forståelsen.
Det har blitt forsket en god del på forståelsen av tilpasset opplæring de siste årene, og det er fortsatt mye forskning som foregår ute i skolene i dag. Det jeg i midlertidig savner er forskning på tilpasset opplæring i forhold til engelskfaget. For å belyse min problemstilling har jeg valgt å se nærmere på hvordan lærerne forstår konseptet tilpasset opplæring og hvordan forståelsen/tolkningen av konseptet tilpasset opplæring gir utslag i engelskundervisningen.
For å gjøre rede for min problemstilling har jeg valgt en kvalitativ tilnærming. På denne måten vil jeg få en dypere innsikt i hva lærene legger i begrepet tilpasset opplæring. Jeg har også stilt tilleggsspørsmål der jeg følte jeg kunne hente ut mer informasjon. Dataene ble samlet inn fra engelsklærere som jobbet på ungdomsskolen ved 9. og 10. trinn.
For å kunne analysere innsamlede data var det nødvendig å sette seg inn i ulike teorier. Det er det sosiokulturelle perspektivet som gjennomsyrer studiet, derfor er det naturlig å ta utgangspunkt i dette. I tillegg har det vært nødvendig å se på teorier innenfor engelskfaget og tilpasset opplæring, samt ulike teorier rundt begrepet tilpasset opplæring, differensiering, selvverd og likeverd.
I analyse og drøftingsdelen har jeg startet med å se på tilpasset opplæring og engelskfaget, hva informantene har sagt om deres erfaringer her. Etter det har jeg brukt Dale & Wærness’ (2006) 7 grunnleggende kategorier som analyseredskaper som hjelp til å få svar på og drøftet forskningsspørsmålene. I tillegg har jeg sett på hvordan de har svart på differensiering i forhold til fellesskapet.
Underveis i arbeidet fant jeg flere interessante funn jeg kunne tenkt meg å forske videre på. Jeg hadde en forforståelse av at mange lærere tenkte tilpasset opplæring kun som individuell tilpassing, og kanskje glemte fellesskapet når de la til rette for eleven. I tillegg syntes jeg elevene var veldig svake i engelsk når de begynte på videregående og jeg ønsket å se nærmere på om undervisningen var tilpasset elevens nivå på ungdomsskoletrinnet. Jeg stilte meg undrende til elevenes stadig dårlige engelskresultater ved første året på videregående.
Mitt hovedfunn er at en må ha en felles forståelse av begrepet tilpasset opplæring på de ulike skolene. Dette er avgjørende i arbeidet for å kunne oppnå en realisering av begrepet. En må holde et sterkt fokus på fellesskapet når skolehverdagen i stadig større grad preges av individuelle og nivådifferensierte planer. En må ikke glemme verdien av inkludering og fellesskap. Det finnes ikke bare en metode som kan brukes for å få til tilpasset opplæring. Å ha variasjon i undervisningen og et stort utvalg av forskjellige arbeidsmåter i klasserommet kan være en bedre måte å sikre god tilpasset opplæring på. At elevene får svake resultater, har kanskje sammenheng med at skolen ikke benytter seg av faglærerne i den grad de kunne gjort gjennom hele skoleløpet. Engelsklærerne burde vært fordelt over alle trinnene fra barneskolen av. For det er like viktig å ha en god engelsklærer i første klasse som i niende klasse.