Abstract
Bakgrunn og formål
Resultater fra PISA undersøkelsen 2006 viser at leseferdighetene til norske 15-åringer har blitt signifikant svakere fra 2003 til 2006. Flere elever har ikke kompetanse i det å tilegne seg informasjon gjennom lesing. Denne utviklingen må snus. Aktører som har ansvar og påvirkningsmuligheter, må i samarbeid finne gode tiltak som kan motvirke denne utviklingen. Et tiltak kan være at elever med lese- og skrivevansker i større grad kan utnytte mulighetene det ligger i å anvende IKT som lese- og skrivehjelpemiddel.
Enkelte av elevene som strever med å tilegne seg informasjon og kunnskap, vil ved å ta i bruk IKT som skrive- og lesehjelpemiddel, sannsynligvis kompensere for sine lese- og skrivevansker. Dette krever at skolen har gode kunnskaper i bruk av IKT som lese- og skrivehjelpemiddel. Ut fra Bronfenbrenners teori om at systemer som er godt sammenvevd, kan gi utviklingsmuligheter som overstiger mulighetene hvert enkelt system for seg kan by på, vil det være hensiktsmessig å samarbeide med PP-tjenesten i å utvikle en tilfredsstillende IKT-kompetanse.
Oppgavens problemstilling er å finne ut om PP-kontorenes kompetanse i bruk av IKT som lese- og skrivehjelpmiddel for dyslektikere, påvirker hjelpen skolene får av PP-tjenesten.
Metode
For å besvare problemstillingen var det naturlig å benytte et deskriptivt forskningsdesign, da hensikten med undersøkelsen var å studere tingenes tilstand slik
den er, uten å øve påvirkning på variablene. Det var også hensiktsmessig å benytte en kvantitativ metode, der man innhentet informasjon fra et større antall PP-kontor, for deretter å foreta en statistisk analyse av informasjonen. For å innhente opplysninger anvendte jeg 6 spørsmål fra en undersøkelse gjennomført av Huseby kompetansesenter, Bredtvet kompetansesenter, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og NAV Hjelpemiddelsentralen. Jeg har selv vært med som representant fra Bredtvet kompetansesenter i utformingen av denne undersøkelsen.
Det ble gjennomført en postenquete som ble sendt ut til 251 PP-kontor rundt om i hele landet. Vi fikk 121 svar tilbake på spørreundersøkelsen.
Resultater
Resultatene av undersøkelsen viser at det er en betydelig sammenheng mellom PP-kontorets IKT-kompetanse og omfang av systemrettet arbeid. Dette resultatet gjelder bare for de 121 PP-kontorene som svarte på undersøkelsen. Resultatene kan i liten grad generaliseres til hele populasjonen, da man ikke vet noe om de PP-kontorene som ikke svarte.
De små PP-kontorene hadde lavest IKT-kompetanse, og de gjennomførte i gjennomsnitt færrest systemrettede tiltak. Mens de interkommunale PP-kontorene hadde betydeligere bedre IKT-kompetanse enn de andre kontorene. De gjennomførte også flere systemrettede tiltak enn de andre kontorene.
PP-kontorene hadde høyest kompetanse i bruk av stavekontroll og dårligst kompetanse i bruk av tankekart og digitale ordbøker.
Konklusjon
Resultatene indikerer at det er en betydelig sammenheng mellom PP-kontorets IKT-kompetanse og systemrettet arbeid. Resultatene antyder også at størrelsen på PP-kontorene har betydning i forhold til IKT-kompetanse og graden av systemrettet arbeid. De minste PP-kontorene har svakest IKT-kompetanse, og de arbeider minst
med systemrettet arbeid. PP-kontorene har høyest kompetanse i bruk av stavekontroll og dårligst kompetanse i bruk av tankekart og digitale ordbøker