Abstract
Bakgrunn, formål og problemstilling: Formålet med undersøkelsen er å belyse hvordan minoritetsfamilier til barn med nedsatt funksjonsevne og hjelpeapparatet opplever samarbeidet i ansvarsgrupper.
Studier viser at utfordringer i samhandling mellom minoritetsfamilier og hjelpeapparatet oppleves som store. I tillegg til de generelle utfordringene det innebærer å ha et barn med nedsatt funksjonsevne, opplever minoritetsfamiliene utfordringer som forsterkes av deres minoritetsbakgrunn. I denne sammenheng beskrives språk, kommunikasjon, informasjon og lite kjennskap til det norske systemet som utfordringer både av minoritetsforeldre og hjelpeapparatet.
Familier med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i statistikken over barn med nedsatt funksjonsevne. Familiene har behov for en utstrakt kontakt med hjelpeapparatet. Manglende kjennskap til systemet med ukjente lover og regler om rettigheter og muligheter er en stor utfordring. Minoritetsforeldre er derfor avhengig av tilrettelegging som gjør tjenestene tilgjengelige og fagpersoner trenger mer kunnskap om denne gruppens særegne behov.
På bakgrunn av dette har jeg formulert følgende problemstilling: Hvordan opplever minoritetsforeldre til barn med nedsatt funksjonsevne og fagpersoner samarbeidet i ansvarsgrupper?
Metode: Jeg valgte kvalitativ metode og intervju for å belyse problemstillingen. Jeg ønsker å utforske informantenes subjektive beskrivelser av samarbeidet i ansvarsgruppe og anser forskningsintervju som den mest egnede metoden for å ivareta dette. Utvalget består av tre førskolelærer og to foreldrepar. Ved å bruke to informantgrupper ønsket jeg å få frem hvordan ulike parter opplever samme situasjon og på den måten fange opp mangfold og nyanser. Det ble ikke brukt tolk under intervjuene.
I tillegg til empiri utgjør ansvarsgruppe, brukermedvirkning, kommunikasjon, samhandling, tverrkulturell kommunikasjon og kulturforskjeller bakgrunnsteorien for oppgaven.
Analyse: I analysen og presentasjonen av datamaterialet har jeg hatt en fenomenologisk tilnærming. For å analysere materialet har jeg brukt ad hoc som tilnærmingsmåte og vekslet mellom ulike teknikker.
Resultater: Minoritetsforeldrene i undersøkelsen opplever samarbeidet i ansvarsgruppen som positivt og betydningsfullt. Fagpersonene deler også dette synet, men har et mer nyansert bilde.
Foreldrene opplever at fagpersoner anerkjenner deres foreldreautoritet og at de får mulighet til å utøve innflytelse på det som forgår i ansvarsgruppa.
Informantene har forskjellig syn på foreldrenes rolle, medvirkning og kommunikasjon. Fagpersonene opplever minoritetsforeldre som lite aktive. Dette forklares med manglende språkkunnskaper og kommunikative ferdigheter, respekt for autoriteter og manglende kjennskap til rettigheter og muligheter i systemet.
Begge informantgrupper opplever at kulturforskjeller ikke er noen begrensning for samarbeidet. Fagpersonene fremhever at det er viktig å møte minoritetsforeldre individuelt med respekt for deres bakgrunn.
Informantene fremhever koordinator som en viktig forutsetning for hvordan samarbeidet i ansvarsgruppen fungerer. Tolk fremheves også av fagpersonene som viktig for å bedre kommunikasjon og forståelse.
Informantenes bilde av samarbeidet mellom minoritetsforeldre og fagpersoner i denne undersøkelsen, samsvarer med tidligere forskning.