Abstract
Bakgrunn og formål:
Formålet med denne undersøkelsen er å kartlegge utbredelsen av symptomer på stemmetretthet blant ansatte i barnehager. I tillegg er det ønskelig å undersøke hvilke faktorer i barnehagen som kan føre til risiko for utvikling av stemmetretthet.
Undersøkelsen tar utgangspunkt i de ansattes subjektive vurdering av egen stemme.
Bakgrunn for valg av tema er forskning som viser at ansatte i barnehager har et yrke som er svært krevende for stemmen. Dette gjør at de er i stor risiko for å utvikle stemmevansker. Stemmetretthet er den vanligste diagnosen i denne yrkesgruppen. Ved å få kjennskap til utbredelsen av stemmetretthet og risikofaktorer i barnehagen, får man grunnlag til å vurdere om det burde settes i gang forebyggende tiltak.
Problemstilling:
Hvor stor er utbredelsen av symptomer på stemmetretthet blant ansatte i kommunale barnehager i Trondheim kommune, og hvilke faktorer i barnehagen kan føre til risiko for utvikling av stemmetretthet?
Metode:
Det er gjort en survey med bruk av spørreskjema. Denne kvantitative metoden egner seg siden det skal innhentes opplysninger fra en stor informantgruppe. Undersøkelsen er rettet mot assistenter, førskolelærere, pedagogiske ledere og annet barnehagepersonell som arbeider i kommunale barnehager i Trondheim kommune, med unntak av friluftsbarnehager og familiebarnehager. Utvalget består av ansatte fra seks tilfeldig utvalgte barnehager. For å sikre representativitet er det gjort sannsynlighetsutvelging. 77 av 110 spørreskjema ble besvart, noe som gir undersøkelsen en svarprosent på 70 prosent.
Dataanalyse:
Datamaterialet som er innsamlet i undersøkelsen er statistisk bearbeidet i SPSS (Statistical Package of the Social Sciences). SPSS er et dataprogram for statistisk analyse av kvantitative data. Fremstillingen av resultater skjer både ved bruk av frekvenstabeller, og grafisk i form av stolpediagram.
Resultater:
Hovedtendensen er at respondentene aldri eller i liten grad opplever symptomer på stemmetretthet. Dette gjelder 74 til 100 prosent av respondentene. Funnene viser imidlertid også at et relativt stort antall respondenter opplever enkelte symptomer i middels grad. De tre mest vanlige symptomene er kremtetrang, sliten i stemmen og presser stemmen. Hele 20 - 26 % av respondentene opplever disse symptomene i middels- eller stor grad.
De fleste respondentene opplever aldri eller i liten grad problemer med stemmen i arbeidssammenheng. 16 % av respondentene oppgir imidlertid at de opplever problemer med stemmen i arbeidssammenheng i middels eller stor grad. Stemmeproblemer i arbeidssammenheng er med andre ord ikke utbredt, men det er en del respondenter som opplever det, og disse kan stå i risiko for utvikling av stemmetretthet.
Jobbrelatert stress ser ut til å være relativt utbredt blant respondentene, og en del opplever at stress påvirker stemmen. Funn indikerer at påvirkning av stemmen ved stress er en risikofaktor i forbindelse med utvikling av symptomer på stemmetretthet.
Hovedtyngden av respondentene arbeider i barnehager med middels til mye støy. Støyfylte omgivelser som gjør at de ansatte må sette kraft på stemmen, og/eller at de opplever stemmebelastning, ser ut til å være en risikofaktor i forbindelse med utvikling av symptomer på stemmetretthet. Tørr luft ser også ut til å være en risikofaktor.
Kun 13 % av respondentene har hatt opplæring i stemmebruk.