Abstract
Bakgrunn og formål:
I masteroppgaven ønsket jeg å se nærmere på betydningen av læreres evne til kommunikasjon i elevsamtalen. Jeg fikk tilgang til datamaterialet til pilotstudiet ved Institutt for spesialpedagogikk: ”Elevsamtalen som redskap for elevmedvirkning og
tilpasset opplæring”. Dette er en intervensjonsstudie som handler om styrking av læreres kommunikasjonsferdigheter i elevsamtalen, og hvordan man kan anvende elevsamtalen som et utviklingsfremmende verktøy. Undersøkelsen ble satt i gang på bakgrunn av nye forskrifter til opplæringsloven. De innebærer at læreren skal ha jevnlig dialog med elevene om elevens utvikling og situasjon utover det faglige. Det
krever at lærer har spesifikke kommunikasjonsferdigheter som ligner på rådgiveres kommunikative kompetanse. Målet med analysen var å identifisere møteøyeblikkene(moments of meeting) i samspillet som synes å fremme positiv utvikling (moments of movement) for eleven. Analysen kan gi grunnlag for økt kunnskap om lærernes verbale og non-verbale kommunikasjons- og relasjonsferdigheter.
Problemstilling:
Hva kjennetegner læreres kommunikasjonsferdigheter som bidrar til utvikling i elevsamtaler?
Som en presisering utarbeidet jeg tre forskerspørsmål på bakgrunn av Daniel N. Stern teori om møteøyeblikk i dialoger:
1) Hvordan arter ”moments of meeting” seg i elevsamtalene?
2) Hvordan arter ”moments of movement” seg i elevsamtalene?
3) Hvordan arter ”missed moments” seg i elevsamtalene?
Metode:
Den metodiske tilnærmingen var videoobservasjon av rollespilte elevsamtaler. 12 lærere ved en grunnskole har deltatt i et treningsopplegg i kommunikasjonsferdigheter i regi av forskere ved ISP. Lærerne fikk undervisning og veiledet trening i kommunikasjon gjennom bruk av rollespill. Rollespillene ble filmet, noe som
resulterte i 14 videoopptak av simulerte elevsamtaler. To av disse videoopptakene valgte jeg ut som grunnlag for min kvalitative analyse. I videoanalysen ble det undersøkt hva som ledet til øyeblikkene. Det ble utarbeidet kategorier og underkategorier i et trenodesystem for å finne systematikk i prosessen som utløste øyeblikkene. Sterns teori, samt rådgivningsteori, ble anvendt som teoretisk rammeverk for analysen (induksjon), mens frie noder ble drevet frem ut i fra datamaterialet (deduksjon). Kombinasjonene av induksjon og deduksjon kan beskrives som abduksjon. NVivio 8 ble benyttet som verktøy i analysen.
Resultater og konklusjon:
Moments of movement (utvikling) i elevsamtalene synes å la seg muliggjøre ved at læreren legger til rette for moments of meeting (møteøyeblikk). Fellesnevneren i datamaterialet mitt var at elevene hadde lite motivasjon i forhold til skolearbeid. Gjennom positiv fokusering viser undersøkelsen at lærerne kan legge til rette for at
elevene får økt motivasjon og økt bevissthet om egne styrker, både faglig og psykososialt. Aktiv lytting og en anerkjennende holdning til eleven, ser ut til å være positivt for å få frem elevens refleksjoner på det faglige og psykososiale områder.
Intersubjektivitet mellom partene og at læreren viser genuin interesse for eleven står sentralt. Missed moments forekom når læreren for eksempel avbrøt eleven, ikke fanget deres mening eller overhørte deres utsagn. Ved at missed moments reduseres, kan
negative konsekvenser av dem bli minimalisert ved at lærerne øker sin kommunikative kompetanse. Det ligger muligheter for utvikling i missed moments ved at man lærer av dem. Lærere som deltok i prosjektet ønsket å utvikle seg i forhold til kommunikasjonsferdigheter, og det er et verdifullt utgangspunkt.