| dc.description.abstract | Dette prosjektet kom i stand ved et samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser ved Rikshospitalet og Barnekirurgisk seksjon ved Rikshospitalet. Barnekirurgisk seksjon ytret ønske om at vi skulle se på barn med varig stomi som kom til kontroll, og hva som kjennetegnet deres mestringsstrategier under kontrollen. Tarm- og avføringsproblematikk, samt problemer med urin, er et tema som kan sies å være tabubelagt. Før led mange i stillhet, men nå gjør operasjoner det mulig å kontrollere urin- og avføring.
Da vi skulle se på barn som kom til kontroll på sykehuset, ble vår hovedproblemstilling som følger: Hvilke mestringsstrategier er karakteristiske for barn med varig stomi i en kontrollsituasjon på sykehus, og hva forteller denne kontrollen om barnas håndtering av sin stomi?
For å besvare hovedproblemstillingen utformet vi følgende forskningsspørsmål:
• Hva kjennetegner barnas mestringsstrategier sett i lys av om de er problemfokuserte eller emosjonelt fokuserte? Ser vi en kombinasjon av begge?
• Hva kjennetegner foresattes bidrag under barnas kontroll? Hvor mye hjelp får barnet til å håndtere stomien?
• Hva forteller kontrollsituasjonen om barnas håndtering av sin stomi?
For å besvare hovedproblemstillingen har vi brukt kvalitativ forskningsmetode i form av observasjon, der vi var ikke-deltakende observatører under kontrollene og benyttet observasjonsskjema, samt lydbånd. Deltakerne i vårt prosjekt var fire barn i alderen 6-13 år med varig stomi, samt deres foresatte. Vi analyserte våre funn gjennom en teoretisk basert analyse kombinert med tematisering og elementer fra metoden ”Grounded Theory”.
Gjennom prosjektet fant vi at barnas mestringsstrategier kunne sees i lys av at de både var problemfokuserte og emosjonelt fokuserte. Barna søkte hjelp visuelt eller verbalt hos sine foresatte. Dette var de to eneste typer av problemfokuserte strategier vi så. Vi så et bredere spekter av emosjonelt fokuserte strategier, hyppigst blant disse var det å ikke svare på spørsmål. Blant andre emosjonelt fokuserte strategier så vi det å le, bruk av humor, samt å unnvike tema. Når det gjaldt foresattes bidrag, fant vi visse kjennetegn. Vi så hyppigst bruk av den problemfokuserte strategien, det å svare på spørsmål som egentlig var rettet mot barnet. En annen hyppig brukt strategi var den emosjonelt fokuserte strategien, det å ha blikkontakt med barnet. Innen problemfokuserte strategier var det å gi støtte verbalt, noe som forekom hyppig. Det å motivere barnet, fange interesse, gi støtte fysisk, samt det å hjelpe barnet til å fange oppmerksomheten, forekom relativt sjelden. Av de emosjonelt fokuserte strategiene vi så, forekom bruk av humor hyppig. Latter, skape trygghet fysisk, bekrefte og rose innsats, forekom enkelte ganger. Vi observerte både problemfokuserte og emosjonelt fokuserte bidrag i form av strategier hos samtlige av de foresatte under kontrollene.
I stellesituasjonen på sykehuset viste det seg at foresatte utførte størstedelen av stellet.
Kontrollsituasjonen avdekket forhold om barnas håndtering av stomien. Alle barna hadde oppnådd kontroll etter at de fikk stomier. Når det gjaldt hvor selvstendige barna var, var det foresatte som hadde hovedansvaret for stell av stomien. Barna hadde noe ulik sykdomsforståelse, dette var hovedsakelig knyttet til alder. Det ble trukket frem noen felles utfordringer knyttet til stomiene, som det at posen falt av og lekkasjer. Skolesamarbeidet varierte i kvalitet, med tanke på tilgjengelig hjelp og støtte. Alle barna var aktive på fritiden og drev med idrett, stomien hindret dem altså ikke i fysisk utfoldelse. | nor |