Abstract
Bakgrunn, formål og problemstilling: Internasjonale leseundersøkelser har vist at elever i norske skoler skårer dårligere enn elever i land vi naturlig sammenligner oss med. Entydige forskningsfunn slår fast at språklig bevissthet er grunnleggende for utvikling av lese- og skriveferdigheter. Det er viktig å finne fram til de som står i fare for å utvikle vansker og sette inn gode og intense tiltak på et tidlig tidspunkt. Innholdet i offentlige retningslinjer viser at politikerne tar forskningsresultatene på alvor. Forskningsviten og politikernes intensjoner gir håp om endringer. I dette perspektivet har det vært interessant å undersøke hva som skjer i virkeligheten. Formålet med undersøkelsen har derfor vært å belyse hvordan lærere opplever utfordringer i sin hverdag i forebygging av lese- og skrivevansker. Videre ville jeg belyse ulike faktorer som påvirker dette arbeidet. Resultatene håper jeg vil føre til et økt fokus på virkeligheten slik den oppleves i skolestua. Det endelige målet er at eventuelle behov for endring av praksis kan gjennomføres.
Problemstilling:
”Hvordan opplever lærere som står midt oppe i skolens hverdag utfordringene med å forebygge lese- og skrivevansker?”
Problemstillingen er operasjonalisert gjennom følgende underspørsmål:
1. Hvilken kunnskap og erfaring har lærere med å forebygge lese- og skrivevansker, og hvilke faktorer påvirker dette arbeidet i skolen?
2. I hvor stor grad er kartlegging av elevenes forutsetninger for å lære og lese- og skrive et prioritert område?
3. Hvordan står lærernes kunnskap i forhold til dagens forskningsviten om lese- og skrivevansker?
Metode: På bakgrunn av problemstillingen valgte jeg en kvalitativ forskningstilnærming med semistrukturert forskningsintervju som instrument. Det har vært viktig å få fram lærernes egne opplevelser av virkeligheten. Jeg har forsøkt å strukturere undersøkelsen slik at både tema og det mellommenneskelige forholdet som oppstår i intervjusituasjonen har blitt ivaretatt på en best mulig måte. Utvalget har bestått av seks lærere fordelt på to kommuner. I analysearbeidet har jeg brukt prinsipper fra Grounded Theory og fenomenologien.
Resultater: I undersøkelsen kommer det fram at lærere har en god didaktisk kompetanse. Kompetansen innenfor forskningsfeltet er mindre tydelig. Lærere har gode kunnskaper om utvikling lese- og skriveferdigheter hos elever med normale forutsetninger. I forhold til elever som strever er de noe mer usikre. Lærerutdanningen ivaretar ikke kompetanseutvikling med hensyn til forebygging av lese- og skrivevansker på en god nok måte. Lærere opplever tidsfaktoren som den største utfordringen i det forebyggende arbeidet. Det blir liten tid til å samarbeide innad i skolen og å drive med kompetansutvikling. Til dels knappe økonomiske ressurser medfører at lærere møter utfordringer i hverdagen i form av lav bemanning, plassproblemer og dårlig materiell.
Flere skoler har ikke gode nok strategier for å kartlegge elevenes forutsetninger for utvikling av lese- og skriveferdigheter på et tidlig tidspunkt. Tiltak som bør settes i gang for de som trenger det, blir bare delvis prioritert. Et økt fokus på forskningsviten i skolen vil sannsynligvis gi læreren et bedre faglig grunnlag og større tyngde i valg av pedagogiske innfallsvinkler og metoder. Til tross for at utfordringene i skolehverdagen er mange, gir lærerne inntrykk av å møte disse med positive holdninger og stå på vilje. Dette viser at de langt på vei gjør det beste ut av situasjonen. La oss håpe at politikernes intensjon om å redusere antallet i befolkningen med lese- og skrivevansker blir reell. I dette framtidsperspektivet kan vi oppleve en styrking av lærernes evne til å takle utfordringer i hverdagen.