Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:17:12Z
dc.date.available2013-03-12T13:17:12Z
dc.date.issued2007en_US
dc.date.submitted2007-06-20en_US
dc.identifier.citationSørensen, Miriam Mjøs. Mat til besvær?. Masteroppgave, University of Oslo, 2007en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/31912
dc.description.abstractIntroduksjon: Min bakgrunn for valg av tema og problemstilling er et ønske om å utvikle spesialpedagogisk kompetanse innen temaet spise- og ernæringsvansker hos barn 0-6 år. For å belyse temaet utarbeidet jeg følgende problemstilling: Hvilke utfordringer kan familier som har barn med spise- og ernæringsvansker stå overfor? For å utdype denne problemstillingen har jeg undersøkt fire forskningsspørsmål nærmere: Hvilke årsaker kan ligge bak spise- og ernæringsvansker? Hvordan kan måltidssituasjonen, samspill og mestring påvirke spise- og ernæringsvansker? Hvordan kan følelsesmessige/psykososiale forhold påvirke spise- og ernæringsvansker? Hvilke hjelpeinstanser er tilgjengelig, og hvordan kan de hjelpe ved spise- og ernæringsvansker? Spise- og ernæringsvansker hos barn 0-6 år er det teoretiske fundamentet for valgt emne. Jeg ser nærmere på den normale, grunnleggende spiseutviklingen hos barn uten spise- og ernæringsvansker, og mulige årsaker til at enkelte barn avviker fra den normale spiseutviklingen. Jeg har undersøkt hva som ligger i begrepene måltidssituasjon, samspill og mestring og hvordan disse påvirker spise- og ernæringsvansker. Siden spise- og ernæringsvansker hos barn kan antas å være en følelsesmessig/psykososial belastning for foreldrene, så vel som for barnet, har jeg valgt også å fokusere på begrepene krise, sorg og traumer. Ofte er familier som har barn med spise- og ernæringsvansker i kontakt med, og får hjelp av, flere (og ofte mange) hjelpeinstanser. For å belyse om hjelpen gis på systemets eller brukernes premisser, har jeg sett nærmere på systemperspektivet vs. individperspektivet. For å få et innblikk i offentlige hjelpeinstanser, som kan hjelpe barn med spise- og ernæringsvansker, undersøkte jeg oppbyggingen av første, andre og tredjelinjetjenesten. Metode: Siden målet med undersøkelsene var å oppnå økt innsikt i, og forståelse rundt, hvordan familier som har barn med spise- og ernæringsvansker opplever denne situasjonen, valgte jeg kvalitativt intervju som metode for datainnsamling. For å få innsikt i informantenes egne erfaringer, følelser og tanker rundt emnet, er kvalitativt intervju godt egnet som metode for datainnsamling. (Dalen, 2004) Mitt metodevalg for datainnsamling og analyse av data, etterfølges av mine intervjuforberedelser, hvilke kriterier jeg stilte til utvalg av informanter, hvordan intervjuguiden ble utformet og tanker rundt intervjusituasjonen. Avslutningsvis i metodekapittelet drøfter jeg oppgavens reliabilitet og validitet, og gjør noen forskningsetiske vurderinger for å undersøke om det forskningsetiske aspektet er ivaretatt gjennom oppgaven. Resultater og avsluttende kommentar: Jeg har drøftet funnene, sortert etter de fire forskningsspørsmålene, ut i fra dertil aktuell teori, samt en analyse av funnene med fokus på et dypere meningsinnhold og en sammenligning mellom informantenes svar på samme spørsmål. Mine viktigste funn kan sies å være: Spise- og ernæringsvansker kan finnes både hos barn med funksjonshemninger og hos barn uten diagnoser. De tre barna i denne oppgaven har eller har alle hatt store problemer knyttet til oppkast/refluks, mye sykdom og redusert allmenntilstand. Alle informantene forteller om svært tids- og arbeidskrevende situasjoner, og at spise- og ernæringsvanskene er langvarige, gjerne over flere år. Situasjonen er preget av mye bekymringer rundt, og fokus på mat og måltider. Foreldrene er ofte svært slitne, og trenger hjelp og avlastning. De må på tross av dette ofte bruke mye tid og krefter på å finne frem i, og få hjelp av, det store antallet hjelpeinstanser som er nødvendig å involvere i deres hverdag. Det kan se ut som at viktigheten av at hjelpeapparatet tar familienes situasjon alvorlig og fanger opp helheten i deres hjelpebehov, bør understrekes. Hjelpeinstanser som arbeider med familier med barn som har spise- og ernæringsvansker bør ta på alvor den positive effekt det kan ha på disse familienes situasjon, at hjelpeinstansene ser, hører og forstår deres behov.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleMat til besvær? : spise- og ernæringsvansker hos barn 0-6 åren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2007-09-05en_US
dc.creator.authorSørensen, Miriam Mjøsen_US
dc.subject.nsiVDP::282en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sørensen, Miriam Mjøs&rft.title=Mat til besvær?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-15736en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo62769en_US
dc.contributor.supervisorHilde Larsen Damsgaarden_US
dc.identifier.bibsys071236325en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/31912/1/soerensen.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata