Abstract
Bakgrunn og formål:
Undersøkelsen er gjort på bakgrunn av at elever med Asperger-syndrom er en heterogen gruppe med store individuelle forskjeller innenfor syndromet, og som dermed fordrer en tilpasset, individuell opplæringsplan. Nærpersoninformasjon er i dette tilfellet representert ved foreldre og lærer. Barn med Asperger-syndroms væremåte kan være nokså forskjellig mellom hjemme og på skolen. Dette krever en skreddersydd, individuell opplæringsplan for å ivareta den enkelte elevs behov. Den skal også legge tilrette for en bedre generell fungering og et mer optimalt skoletilbud.
Formålet med denne undersøkelsen er å undersøke i hvilken grad det individuelle hos elever med Asperger-syndrom blir tatt hensyn til når det skal tilrettelegges tiltak i elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Ved å intervjue elevens foreldre og lærer har jeg sett dette i et økologisk perspektiv.
Metode:
Utvalget besto av 3 barn med Asperger-syndrom, fra tre forskjellige skoler. Oppgaven er lagt opp som et multiplecase-design, med en kombinasjon av intervju og dokumentanalyse som redskap/teknikker for datainnsamling. Tre foreldrepar og elevenes kontaktlærer deltok. Foreldre, lærer og elevens individuelle opplæringsplan utgjorde ett case, slik at undersøkelsen til sammen besto av tre case.
Dataanalyse:
Jeg valgte å bruke en overveiende temasentrert tilnærming til analysen av datamaterialet (Thaugaard, 2002). Intervjuene fra undersøkelsen min ble organisert inn i matriser. Der ble innholdet sortert inn i hoved- og underkategorier - for å se på eventuelle likheter og ulikheter i hva foreldre og lærere uttalte. Intervjudata og dokumentdata (IOP) ble sammenlignet for å se i hvilken grad nærpersoninformasjon blir tatt hensyn til når det utarbeides en individuell opplæringsplan for den enkelte elev med Asperger-syndrom.
Resultater:
Ti temaer var sentrale med hensyn til elevenes vansker - og i hvilken grad disse ble ivaretatt ved tilrettelegging av elevenes skoletilbud. Temaene ble presentert som grunnlag for målvalg, med påfølgende metodebeskrivelse. Temaene ble sammenlignet med oppsatte mål, metoder og organisering, som var dokumentert i elevenes individuelle opplæringsplan.
Konklusjoner:
Analysen viser at foreldre og lærer i disse tre casene stort sett var enig i de respektive elevers væremåte og hvilke utfordringer de møter i hverdagen. De er også i stor grad enige om hvilke tiltak som må til for å nå målene, selv om de naturlig nok håndterer dette på noe forskjellige måter. Nærpersoninformasjon blir i liten grad tatt hensyn til i utarbeidelse av individuell opplæringsplan. I det legger jeg at sentrale vansker som nærpersonene beskrev, ikke ble vektlagt ved målvalg og metodebeskrivelser. For de særegne forhold som IOP tar hensyn til er det i liten grad fulgt opp gjennom konkretisering i IOP. Det samme gjelder for organisering og rammeforhold av det faktiske skoletilbudet som etter min vurdering er for generelt formulert.