Erfaringer med SpeechEasy : erfaringer hos personer som stammer knyttet til bruk av det tekniske hjelpemiddelet SpeechEasy

Abstract

Tittel: Erfaringer med SpeechEasy. Erfaringer hos personer som stammer knyttet til bruk av det tekniske hjelpemiddelet SpeechEasy.

Teoretisk bakgrunn. Fenomenet stamming finnes over hele verden, samt i ulike kulturer. Stamming kjennetegnes ved brudd i talen. Personer som stammer liker ikke dette og det kan skapes følelser som skam, frustrasjon og frykt. Vanligvis oppstår stammingen når barnet er mellom 2 og 5 år. Hos noen barn forsvinner stammingen av seg selv, mens hos andre fortsetter den å utvikle seg og det kan da være behov for behandling. To behandlingstilnærminger kan være stammemodifisering og flyttrening. Ved den førstnevnte behandlingsformen fokuseres det på å stamme på en løsere og mer avslappet måte. Ved den andre tilnærmingen legges det vekt på å øke den flytende talen inntil den har erstattet stammingen. SpeechEasy er et teknisk hjelpemiddel som bæres i øret og som kan hjelpe mennesker som stammer til flytende tale. Ved bruk av apparatet hører man stemmen sin med en forsinkelse og/eller med en endring i frekvens. Forskning har vist at personer som stammer kan få økt taleflyt ved å snakke samtidig med en annen person. SpeechEasy vil kunne skape en slik illusjon ved at man hører stemmen sin som et ekko og/eller lysere eller mørkere enn normalt. SpeechEasy er ikke en behandlingsform og vil ikke kurere stamming.

Oppgavens problemstilling og formål. Oppgavens problemstilling er formulert som følger: Hvilke erfaringer har personer som stammer knyttet til bruk av det tekniske hjelpemiddelet SpeechEasy? Jeg har ønsket å finne ut av hvilke erfaringer brukere av SpeechEasy har gjort seg, samt få innblikk i personenes livssituasjon før de tok i bruk hjelpemiddelet for dermed å se om apparatet har hatt betydning for dem.

Metode. Jeg har benyttet en kvalitativ tilnærming for å belyse min problemstilling, da jeg har vært opptatt av å få en dypere innsikt i personenes liv. Datamaterialet har blitt samlet inn ved hjelp av et kvalitativt intervju, da det er godt egnet for å få innsikt i informantenes egne erfaringer. Jeg utarbeidet en intervjuguide som omhandlet temaer og spørsmål angående personenes situasjon både med og uten SpeechEasy. Det har videre blitt benyttet en utvelging av informantene basert på kriterier, der respondentene måtte ha bosted på Østlandsområdet, være 20 år eller eldre og ha brukt SpeechEasy i et halvt år eller mer. Jeg endte opp med fire informanter. Innenfor kvalitativ forskning foreligger det en fortolkende tilnærming til datamaterialet. Ved å tolke ut fra et fenomenologisk perspektiv prøver man å sette seg inn i informantenes egen situasjon. I mine tolkninger av intervjuene har det ligget et fenomenologisk perspektiv til grunn. Videre har materialet blitt systematisert ved hjelp av en kategoribasert analyse med utgangspunkt i temaer og spørsmål fra intervjuguiden.

Resultater. Jeg fikk inntrykk av at alle informantene har kjent på stammeproblematikken og at den har hatt betydning for deres liv. Samtlige av respondentene ga uttrykk for at taleflyten deres hadde blitt bedret med SpeechEasy, samt at de ved bruk av apparatet hadde mer positive følelser og opplevelser i forhold til det å snakke. SpeechEasy viste seg også som en støtte for brukerne i en eller flere kommunikasjonssituasjoner. SpeechEasy har likevel vært mer virkningsfull for noen av informantene enn andre. Kanskje kan det skyldes flere faktorer, blant annet at noen er mer mottakelige for og lettere gjør seg nytte av apparatet. Det kan også skyldes at noen er flinkere til å bruke det jevnlig, samt at noen også kombinerer det med tradisjonell behandling. Alle var også enige om at SpeechEasy var uegnet i støyfulle omgivelser.

Konklusjon. Det kan se ut til at SpeechEasy har ført til en taleflytforbedring hos alle informantene og at hjelpemiddelet har vært av betydning for informantenes liv enten de har kombinert apparatet med behandling eller ikke. To av respondentene uttalte at firmaet AurisMed, som formidler SpeechEasy, burde hatt mer kunnskap om stamming. Kanskje kunne det vært nyttig for AurisMed å samarbeide med fagpersoner som kjenner til stammeproblematikken, og som kan bistå firmaet i vurderingen av de personene som ønsker å skaffe seg et slikt apparat.