"Generalisters mulighet i forhold til det spesielle" : en kvalitativ studie av helsesøstres kunnskap om og erfaring med førskolebarn som stammer

Abstract

Sammendrag av masteroppgaven Tittel: Oppgavens tittel er: Generalisters mulighet i forhold til det spesielle En kvalitativ studie av helsesøstres kunnskap om og erfaring med førskolebarn som stammer. Bakgrunn, formål og problemstilling: Kunnskap om stamming hos førskolebarn er svært viktig for å kunne registrere og hjelpe barnet så tidlig som mulig. Helsesøstre kan være de første som møter foreldrenes bekymring om stamming, eventuelt oppdager at barnet stammer. Ifølge retningslinjer skal de avsette tid til å vurdere, og ha kunnskap om registrering av barns kommunikasjonsferdigheter. Formålet med denne undersøkelsen var å belyse helsesøstres kunnskap om stamming hos førskolebarn samt erfaring med registrering. Videre ønsket jeg å belyse i hvilken grad helsestasjonen er tilrettelagt for å registrere denne vansken. Problemstillingen lyder: Hvilken kunnskap og erfaring har helsesøstre med stamming i førskolealder, og hvordan er arbeidsforholdene lagt til rette for å ivareta denne vansken? Problemstillingen er operasjonalisert ved hjelp av følgende underspørsmål: 1. Hvilken rolle spiller forskrifter og veiledere når det gjelder registrering av stamming i forhold til arbeidet på helsestasjonen, og er det tilrettelagt for registrering av stamming gjennom kartlegging av språk?

2. Hvordan opplever helsesøstrene forholdet til samarbeidspartnere?

Metode: På bakgrunn av problemstilling valgte jeg en kvalitativ forskningstilnærming, med semistrukturert forskningsintervju som instrument. Et semistrukturert intervju gir mulighet for å følge opp uforutsette temaer informantene bringer fram. Dette kan bidra til fyldige og mangfoldige beskrivelser av informantenes opplevelser. Utvalget bestod av seks kvinnelige helsesøstre alle med fra 1,5 20 års erfaring. Jeg har benyttet meg av dataprogrammet NUD*IST for å analysere og organisere tekstmaterialet. Jeg skaffet meg først et helhetsinntrykk med vage temaområder. Disse ble senere kodet og tolket videre til 4 hovedkategorier. Resultater: I denne undersøkelsen kommer det fram at helsesøstrene har lite eller ingen kunnskap om, eller erfaring med stamming hos barn i førskolealder. Dette kan ha flere årsaker. En av grunnene kan være at stamming som fenomen er komplekst samt at det eksisterer tydelig en vente-og se - holdning. Informantene i denne undersøkelsen hadde heller ikke fått noen opplæring i å avdekke stamming verken gjennom studiet eller lokalt. Det kan tyde på at retningslinjer om helsestasjonens organisering og funksjon i forhold til det spesielle er uklare, noe som blir også blir poengtert av andre. Ingen av informantene har tidligere savnet kunnskap om stamming, til tross for dette føler allikevel de fleste at de har et ansvar for å registrere stamming. Funnene viser at registrering og kartlegging av språkutvikling tar store deler av 4- års kontrollen, og informantene opplever at de har positiv erfaring med kartlegging av språkutvikling. Kompetansen de innehar betegner informantene som generell, og de uttrykker en frustrasjon og følelse av avmakt ved stadig nye krav om tilrettelegging av, og kunnskap om nye tiltak som er rettet mot det mer spesielle. Mye av arbeidet og vurderinger er opp til hver enkelt helsesøster, og samlet sett viser funnene at det ikke er spesielt tilrettelagt for registrering av stamming på helsestasjonen. Flere av informantene gir uttrykk for et behov for mer kompetanse og tettere kontakt med samarbeidspartnere. Funnene i denne undersøkelsen blir understøttet av aktuell teori og empiri på området, og kan være med på å støtte antagelsen om at det er behov for tydeligere retningslinjer overfor det spesielle i helsesøstertjenesten.