Abstract
Tittel
Ønsker om å forbedre relasjoner til barn.
Observasjon av en førskolelærer i en barnehage som møter barn som avviser hennes forsøk på å danne relasjoner.
Bakgrunn og formål
Forskning viser at barns utvikling er avhengig av at det finns et støttende miljø rundt barnet. I forhold til den psykososiale utviklingen kan barnet utvikle problematferd hvis ikke sentrale behov blir tilfredstilt av de voksne. Barn med negative erfaringer avviser f.eks. førskolelærere i barnehagen. Dette fordi barnet ikke stoler på voksne. Forskning viser også at relasjonen mellom førskolelærere og barn i barnehagen kan ha samme støttende funksjon som relasjonen mellom foreldre og barn. Formålet med oppgaven er å beskrive hva førskolelærere gjør for å danne relasjoner til barn som avviser dem og å se på konsekvenser av dette.
Problemstilling
Hva gjør førskolelærere i barnehagen for å danne relasjoner med barn som "ikke vil"?
Metode
Undersøkelsen er en kvalitativ kasusstudie med observasjon som metode. Jeg gjorde videoobservasjoner av førskolelærerens samspill med gitte barn. Jeg hadde også to samtaler med førskolelæreren for å få hennes forståelse av barna. Jeg lagde feltnotater for å sikre at jeg ikke glemte viktige detaljer med hensyn til konteksten.
Dataanalyse
Jeg gjorde en fortolkende analyse for å finne mønstre og tema med hensyn til hva som skjer i møtet med førskolelæreren og barna. Ut fra disse fant jeg kategorier som beskrev betydningsfull atferd hos førskolelæreren.
Resultat
Jeg konkluderer med at måten førskolelæreren gir barna oppmerksomhet er viktig. Hun har en vennlig og rolig fremtoning, og hun viser at hun er glad i barna. Gjennom berøring viser hun omsorg. Hun er fysisk tilgjengelig ved at hun alltid er der barna er. Når hun snakker med et barn bøyer hun seg ned slik at de kommer på samme nivå. Hun ser på barnet som hun retter oppmerksomheten mot uansett om barnet avviser henne eller ikke. På den måten fanger hun barnets oppmerksomhet de ganger barnet ser på henne. Hun prøver å opprette felles oppmerksomhet. Når barnet har sin oppmerksomhet rettet mot noe, følger hun barnets initiativ og begynner å snakke om dette. Når hun ønsker å rette barnets oppmerksomhet minker hun avstanden mellom dem og peker på det hun ønsker at barnet ska se på samtidig som hun snakker om det. På sikt hjelper dette henne til å danne bedre relasjoner med de to barna.
I lys av teorien gjør hun mange bra ting. Hun skaper et miljø preget av en positiv og aksepterende atmosfære på avdelingen. Hennes personlighet er åpen, engasjert, glad og inspirerende. Det gir henne mulighet til å utføre et bra pedagogisk arbeid som virker positivt på barna. Gjennom å delta i leken hjelper hun dem med deres sosialisering. Ut fra den nåværende relasjonen styrker hun de to barnas selvtillit, autonomi og deres interaksjon med jevnaldrende på best mulig måte.