Abstract
Tittel: Jeg har en plan! En studie av individuelle planer i Tidlig Intervensjonsprogrammet i Oslo. Bakgrunn og formål: Individuelle opplæringsplaner er viktige redskap for å bidra til kvalitet i opplæringen for barn med særskilte opplæringsbehov. Men forskning viser at individuelle opplæringsplaner som regel sier hva som bør gjøres, men lite om hvordan det kan gjøres. Tidlig Intervensjonsprogrammet i Oslo (TIPO) driver opplæring av barn med autisme. De har utarbeidet halvårsplaner og ukeplaner som bygger på individuell opplæringsplan (IOP). Jeg ville undersøke innholdet i disse planene, for å få en større forståelse av TIPO s plandokumenter for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Hovedproblemstilling: Hvordan er halvårsplaner og ukeplaner utformet i Tidlig Intervensjonsprogrammet i Oslo (TIPO)? Delproblemstillinger: Hva slags innhold i opplæringen legges det vekt på i planene? Hvilken sammenheng er det mellom en utarbeidet halvårsplan og ukeplaner som skal følge opp den? Metode: Min studiemetode har vært kildeanalyse av nylig utarbeidede planer. Undersøkelsen retter fokus mot et utvalg av skriftlige plandokumenter, og skal beskrive og analysere innhold og sammenheng i planene. Utvalget har bestått av planer for tre barn i barnehage og skole. Til bruk i analysen utarbeidet jeg ulike registreringsskjemaer der alle formuleringene i planene ble registrert. De relevante delene av innholdet ble bearbeidet, systematisert og registrert på en måte som gjorde at de kunne brukes som datagrunnlag i min undersøkelse.
Hvordan planene i TIPO utformes i forhold til aktuelt lovverk og annen forskning var også et viktig perspektiv i undersøkelsen. Resultater og konklusjoner: TIPO benytter seg av anvendt atferdsanalyse i opplæringen. Innholdet i halvårsplanene (intervensjonsmål) i TIPO er preget av operasjonaliserte opplæringsmål. Målene retter seg spesielt mot språk, kommunikasjon og sosialt samspill. Disse målområdene kan se ut til å være i tråd med diagnosekriterier i forhold til autisme. Halvårsplanene er i særskilt grad fokusert på målformuleringer, og i mindre grad på arbeidsmåter/metoder, organisering og lignende. Slik jeg har vurdert planene ser det ut som ukeplanene (drillistene) i stor grad fungerer som en konkretisering av målformuleringene i halvårsplanen. Ukeplanene er omfattende planer for opplæringen for en gitt periode. Arbeidsmåter/metoder, organisering, bruk av læremidler o.a. beskrives på en systematisk måte. Planene viser en ganske sterk sammenheng mellom de ulike nivåene, altså mellom halvårsplanen og ukeplanene. Det er også en tydelig progresjon i ukeplanene mot økt mestring for barnet. TIPO utarbeider, bruker og arkiverer både halvårsplaner og ukeplaner. De framstår som et viktig redskap for TIPO i deres arbeid. Planene følger barnet som en viktig dokumentasjon av opplæringen deres.