Abstract
Bakgrunn, tema og formål:
Vår masteroppgave retter søkelyset mot barn som opplever foreldrenes samlivsbrudd. Nyere forskning indikerer at nærmere halvparten av alle ekteskap ender i brudd. Med bakgrunn i det høye antallet barn som opplever foreldrebrudd i Norge hvert år, er temaet for vår oppgave høyst relevant og tidsaktuelt. Tradisjonelt har forskningskunnskap om barn fremkommet uten at barn selv har vært aktive deltakere i forskningsprosessen. Barn selv har i liten grad vært brukt som informanter. Nyere forskning viser at informasjon innhentet fra barn selv, i liten grad samsvarer med informasjon fra sekundærkilder. Vi har valgt å gå direkte til primærkilden, barna selv. Ved å sette barneperspektivet i sentrum for vårt forskningsprosjekt, synliggjør vi barnets kompetanse til å fortelle om selvopplevde hendelser. Formålet med vår masteroppgave er på bakgrunn av overnevnte å belyse barnas egne tanker, følelser, opplevelser og erfaringer omkring foreldrenes skilsmisse.
Problemstilling:
Masteroppgaven besvarer følgende problemstilling:
Hva er barns egne tanker og opplevelser omkring det å være barn av fraskilte foreldre? belyst gjennom barneintervju .
Teori og empiri:
For å skape innsikt og forståelse bygger det teoretiske fundamentet i vår oppgave på nyere skilsmisseforskning, med et særlig fokus på relevant forskningskunnskap omkring barn og skilsmisse. Videre knyttes funnene i våre drøftinger opp mot stress og traumeforskning, resiliencebegrepet og mestring.
Metode:
Vår oppgave plasseres vitenskapsteoretisk innenfor en fenomenologisk og hermeneutisk ramme. Vi har gjennomført elleve kvalitative barneintervju, etter kommunikasjonsmodellen til Gamst og Langballe (2004). Dataene er analysert i tråd med grunnprinsipper fra Grounded Theory, og drøftet på bakgrunn av relevant teori og empiri.
Resultater og drøftinger:
Funnene i vårt forskningsprosjekt deles inn i tre hovedkategorier; belastende faktorer , beskyttende faktorer , og belastende og beskyttende faktorer . Hovedtyngden av barnas fortellinger omhandler det vi velger å kalle belastende faktorer. Belastende faktorer er faktorer som kan redusere livskvaliteten og øker sannsynligheten for å utvikle ulike problemer. Belastende faktorer inkluderer barnas manglende forståelse for skilsmissebegrepet, årsaker til, og konsekvenser av skilsmissen. Videre er sorgreaksjoner i forbindelse med bruddet, barns skyldfølelse og ønske om foreldrenes gjenforening en del av denne kategorien. Foreldrenes konflikter, ulike former for psykososiale problemer hos barna og konsekvenser av barnas evner til empati og avsvarstaken, sorterer også under belastende faktorer. Som en motsetning til de belastende faktorene finner vi i vårt materiale faktorer som motvirker og beskytter mot disse. Dette kaller vi beskyttende faktorer. Beskyttende faktorer inkluderer venner og søsken som sentrale støttespillere, og ulike former for mestringsstrategier hos barna. Forsoning, det at barna har slått seg til ro i sin nye hverdag, hører også inn under beskyttende faktorer. Tre fenomener lar seg ikke plassere under verken belastende eller beskyttende faktorer. Dette er fordi de inneholder elementer av både belastende og beskyttende karakter. Dette inkluderer hvordan det er å ha to hjem, mor eller fars nye partnere og foreldrenes relasjon under og etter skilsmissen.
To hovedfunn utkrystalliserer seg fra hovedkategoriene belastende og beskyttende faktorer; begrepene psykologisk smerte og forsoning . Psykologisk smerte er tanker og opplevelser som reduserer ens livskvalitet, men som ikke nødvendigvis er et uttrykk for psykiske problemer. Forsoning viser seg ved at barna har akseptert sin nye livssituasjon. Gjennomgående forteller barna om sterke emosjonelle reaksjoner i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd. Likevel er det en hovedtendens at barna i vårt utvalg gir uttrykk for å ha forsonet seg med foreldrebruddet. Begrepene forsoning og psykologisk smerte fanger således det essensielle i materialet og beskriver to felles særtrekk ved disse elleve barnas livssverden. Et tredje viktig funn i vårt materiale er barnas råd til voksne som skal skille seg. Det barna vektlegger i størst grad er god kommunikasjon, i form av grundighet, tydelighet og forutsigbarhet.
Funnene i vårt forskningsprosjekt har praktiske implikasjoner for foreldre ved samlivsbrudd, og for andre voksne som møter barn som opplever foreldrebrudd. Kunnskapen som fremkommer gir foreldre muligheter for å tilrettelegge skilsmisseprosessen på en best mulig måte for barna. Videre understrekes barnas behov for å ha samtalepartnere, enten i form av venner eller familie, samtalegrupper for barn av skilte foreldre eller enesamtaler med andre voksne.