Abstract
TALEOPPFATTELSESUTVIKLING HOS BARN MED COCHLEAIMPLANTAT
SAMMENDRAG
Introduksjon:
Fra 1988, og fram til januar 2005 er det 227 barn som har fått Cochleaimplantat (CI) ved Rikshospitalet i Oslo (CI-teamet ved Rikshospitalet 2005a). Cochleaimplantat er et hjelpemiddel som ved elektrisk stimulering av det indre øret gir døve/sterkt hørselshemmede personer med cochleære hørselstap mulighet til å oppfatte lyd (Mo m.fl. 2000:183). Undersøkelsen retter søkelyset på hva som kjennetegner den tidlige utviklingen av lukket og åpen taleoppfattelse hos barn med CI som er implantert før de er 3 år, sammenlignet med normalthørende barn. Taleoppfattelse omhandler de kognitive prosessene som er involvert i det å være oppmerksom på, diskriminere, gjenkjenne og identifisere auditiv informasjon, og er et viktig fundament i og en forutsetning for den totale talespråksutviklingen.
Materiale og metode:
Testene som er benyttet i denne undersøkelsen er hentet fra Rikshospitalets testbatteri som bygger hierarkisk på barns utvikling av taleoppfattelse fra oppmerksomhet for lyd, til identifikasjon. Den er omarbeidet til norsk av Ona Bø Wie i samarbeid med Rikshospitalets hørselssentral. De to testene som er benyttet i denne undersøkelsen skåres ved å regne ut antall/prosent korrekt, som omregnes til en kategoriplassering i en intervallskala. Den har 11 kategorier, der 0 indikerer at talelyder ikke oppfattes og 10 indikerer at mer enn 95 % av ordene som presenteres oppfattes korrekt. Kategoriskalaen gjør det mulig å sammenligne barn med CI og normalthørende barn. Den første testen kartlegger barnets evner i lukket taleoppfattelse. Den andre testen, Enstavelsesordtesten, er lister på 50 ord som skal gjentas av barnet. Lukket taleoppfattelse tester barnets evne til taleoppfattelse når temaet på forhånd er kjent, mens åpen taleoppfattelse innebærer barnets evne til å oppfatte tale når temaet ikke er kjent på forhånd, i denne sammenheng ved ordgjenkjennelse (Wie 2005).
Undersøkelsen tar utgangspunkt i 49 årskontroller for barn med CI ved Rikshospitalet i Oslo. Barna er implantert før de er 3 år, mellom 1999-2003. Referansegruppen består av 40 normalthørende barn fra 4 barnehager. Barna ble sammenlignet både i forhold til hvor lenge de har hørt lyd (hørealder) og ut fra kronologisk alder.
Resultater:
Lukket taleoppfattelse mestres av barn med CI rundt 12 måneders hørealder, mens normalthørende barn mesterer dette ved 25 måneders alder. Dette ser ut til å være motsatt når man sammenligner utvalgene i forhold til kronologisk alder. Barn med CI ser ut til å ha lukket taleoppfattelse ved 45 måneders alder, mens normalthørende ser ut til å etablere dette ved 30 måneders alder. Utvikling av åpen taleoppfattelse ser ut til å stabilisere seg for begge utvalg fra 36 måneders hørealder, med litt bedre resultater for normalthørende barn. I forhold til kronologisk alder viser resultatene at utviklingen ser ut til å stabilisere seg rundt kategori 8-9 for barn med CI ved 71 måneders alder (ca. 6 år), mens det for normalthørende barn stabiliserer seg ved 36. måneders alder (ca. 3 år).
Når man sammenligner taleoppfattelsesresultatene hos barn med CI med normalthørende barn, er det en signifikant forskjell i utviklingen av taleoppfattelse mellom utvalgene når barna har en hørealder på mellom 23-29 måneder. Barn med CI oppnår i gjennomsnitt kategori 7, mens normalthørende oppnår kategori 4. Dette viser en forskjell i oppnådd utvikling mellom utvalgene fra oppnåelse av lukket taleoppfattelse for normalthørende barn til 50 % oppfattelse av enstavelsesord for barn med CI. Videre viser resultatene at både barn med CI og normalthørende barn får bedre resultater på taleoppfattelsestestene når lengden de har hørt lyd øker. For barn med CI viser resultatene en utvikling fra kategori 7 til 8 i gjennomsnitt fra de har en hørealder på 23-29 måneder til 33-39 måneder. Dette tilsvarer en utvikling fra 50-70 % mestring av enstavelsesord. For normalthørende viser det seg å være en gjennomsnittlig utvikling fra kategori 4 til kategori 7 i dette tidsrommet, som tilsvarer en utvikling fra lukket til åpen taleoppfattelse med mestring av 50 % av enstavelsesordene.
Konklusjon:
Resultatene av undersøkelsen indikerer at barn med CI og normalthørende barn i stor grad utvikler lukket og åpen taleoppfattelse på samme måte. Selv om taleoppfattelsesresultatene for normalthørende barn i gjennomsnitt ser ut til å være dårligere enn hos barn med CI i alderen 23-29 måneder, har dette antakelig mest å gjøre med deres lave kronologiske alder.
Likevel ser det ut til at testene som er utviklet for å teste taleoppfattelse hos barn med CI kan benyttes som et godt mål for taleoppfattelse fra barn er ca 33 måneder. Testene ser da ut til å være tilpasset barns modning og mestringsnivå. Den teknologiske utviklingen og kunnskapen om barn med CI gjør at det er stadig yngre barn som opereres. Dette indikerer at det ville være nyttig med en tilpasning av denne testen når det skal dokumenteres taleoppfattelse hos barn med CI som har en kronologisk alder under 33 måneder.
Litteratur:
CI-teamet ved Rikshospitalet (2005a): Statistikk. URL:
http://folk.uio.no/arodvik/statistikk.html
(Lesedato19.05.2005)
Mo, B., O.B Wie og S Harris (2000). Cochleaimplantat et nytt liv for døve? Medicinsk årbog. København: Munksgaard
Wie, O.B (2005). Kan døve bli hørende? En kartlegging av de hundre første barna med cochleaimplantat i Norge. Oslo: Det utdanningsvitenskaplige fakultet. Institutt for spesialpedagogikk. Universitetet i Oslo