Abstract
Sammendrag av oppgaven I dobbelt grenseland
I L-97 legges det særlige føringer for samarbeidet mellom skole og hjem. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) presiserer også betydningen av dette samarbeidet. Skolen møter spesielle utfordringer i forhold til opplæring av hørselshemmede elever med etnisk minoritetsbakgrunn, i forhold til at eleven både har nedsatt hørsel og må forholde seg til to tale- / skriftspråk og to kulturer. Med utgangspunkt i problemstillingen Hvordan fungerer skole-hjem-samarbeidet rundt hørselshemmede elever med etnisk minoritetsbakgrunn? er det gjennomført en undersøkelse der foreldre og lærere ble spurt om hvordan de opplever eget samarbeid. Utdypende spørsmål i undersøkelsen er: Beskriver foreldre og lærer det felles samarbeidet likt? Har foreldre og lærer samme forventning til samarbeidet og hverandre? Hvilke faktorer er til stede når samarbeidet fungerer godt? Fører eventuell manglende norskkompetanse hos foreldrene til et dårligere samarbeid? Hvordan vurderer foreldre og lærere egen og hverandres kulturkunnskap?
Det ble valgt en kvalitativ tilnærmingsmåte, med kvalitativt forskningsintervju i datainnsamlingen. Ti lærere og foreldre flest lærere ble intervjuet. Populasjonen utvalget representerer er foreldre og lærere rundt hørselshemmede barn med etnisk minoritetsbakgrunn. Undersøkelsen konsentrerer seg om barn som går i grunnskolen enten i en skole for hørselshemmede eller i bostedskolen.
I analysen er det brukt Kvales retningslinjer for analysering av intervju og Grounded Theory. Dette førte til en holistisk prosess i analysen, med fokus vekselvis framover og bakover i materialet. Gjennom analysen kom disse tre kategoriene fram: Barrierer, Underveis og Suksess. Kodene under disse kategoriene sier noe om hva som kjennetegner et samarbeid som er i utvikling, eller stadier i et samarbeid. Det vises til funn fra emnene Informasjon, Undervisning, Oppdragelse, Kultur, Samhandling, Konferansetimer og Tolk.
Undersøkelsen viser at samarbeidet som beskrives i datamaterialet, for en stor del er preget av utveksling av informasjon. Det vises til lite samhandling rundt elevens opplæring. Det er likevel en spredning i informantgruppen.
Det var et tydelig mønster i data at de foreldrene med etnisk minoritetsbakgrunn og lærerne som samarbeider rundt en hørselshemmet elev, har sammenfallende opplevelse av hvordan dette samarbeidet fungerer.
Det var også et mønster i data at det ser ut til å være en forutsetning for å oppnå et godt samarbeid at foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn og lærere som samarbeider rundt en hørselshemmet elev har god kulturkunnskap og et felles kommunikasjonsspråk (evt. ved hjelp av tolk).
Jeg kan oppsummere informantenes kulturkunnskap på denne måten: Jo mer man kan, jo mer ønsker man å lære. Og jo mindre man kan, desto mindre ser man at det er noe mer man burde kunne. Alle informantene mente at det ikke var god nok kunnskap om deres kultur. Ingen av lærerinformantene hadde fått systematisk kulturopplæring på arbeidsplassen.
Det trekkes i oppgaven fram som et paradoks at Oppdragelse er det minst omtalte emnet i informantenes svar. Dette begrunnes med at informantenes svar også viser at det kan synes som om foreldre og lærere vet lite om hverandres syn på oppdragelse (kontrastiv oppdragelse), til tross for at det fortelles om konflikter som er relatert til oppdragelse.
Kategoriene Barrierer, Underveis og Suksess kan sies å vise forskjellige utviklingsstadier i et samarbeid, der det blir et mål å finne faktorene for suksess. For å komme inn i gode spiraler bør det enkelte par av foreldre og lærer definere hvor de lykkes i samarbeidet, og hvor de må arbeide mer målrettet. Skolen har et særlig ansvar her, og det finnes i mitt materiale eksempler som viser at langsiktig arbeid, jevnlig dialog og tålmodighet, fra begge parter, er gode suksessfaktorer i et godt skole - hjem samarbeid.