Abstract
SAMMENDRAG
Tema for oppgaven: Ungdom, rusmidler og skole .
Undersøkelsens formål var å undersøke hvordan ungdom som har/har hatt et rusproblem opplever å bli møtt av skolen, og hvordan skolen eventuelt grep tak i denne problematikken. På bakgrunn av dette valgte jeg min problemstilling:
Hvordan opplever ungdom med et rusmiddelmisbruk at skolen møter dem i deres problematikk?
Problemstillingen besvares ved å intervjue fem ungdommer som har hatt et rusmisbruk i en slik grad at det har hatt innvirkning for deres generelle skoletilværelse. Intervjuet ble utviklet med tanke på å besvare følgende forskningsspørsmål:
Hvordan opplevde informantene sin egen rusutvikling?
I hvilken grad følte informantene at bruk av rusmidler medførte helsemessige og skolerelaterte konsekvenser?
Hvordan reagerte foreldrene på informantenes rusmisbruk?
Hvordan reagerte skolen på informantenes rusmisbruk?
Hvilke tanker har informantene om rusproblematikk og skolens rolle?
Temaet for oppgaven ble satt i en større sammenheng ved at jeg støttet meg til relevant forskning og teori på området. Ungdomstiden er problematisk i seg selv (Befring 1997). Først ble det derfor redegjort for teori om ungdomstiden, og de utfordringene man her møter. Noen ungdom har større risiko for å utvikle et rusmiddelmisbruk enn andre (Helland & Øia 2000). Det ble derfor viktig å se nærmere på sentrale risikofaktorer, og hvem som blir rusmisbrukere. Ulike rusmidler, i denne sammenheng de som er relevante for undersøkelsen, har blitt redegjort for, og deres virkninger presentert. Tidligere forskning viser at bruk av rusmidler blant ungdom har hatt en betydelig økning i de senere år (Skretting 2000). Utberedelsen av narkotika blant ungdom i Norge, samt utviklingen i rusmiddelmisbruk er redegjort for. Tegn og symptomer på begynnende eller vedvarende rusmiddelmisbruk, er også sentralt. Det ble også lagt vekt på teori om rusmidler og skolens rolle, og hvilke samarbeidspartnere skolen har å spille på når det oppstår rusproblematikk i en slik grad at skolen vanskelig kan håndtere dette på egen hånd. PP-tjenesten og Barnevernet blir her sentrale (Solli 1993).
Mitt valg av problemstilling påvirket hvilke vitenskapelige perspektiv jeg la til grunn, samt hvilke metodiske tilnærminger jeg valgte å ta i bruk. På denne bakgrunn fant jeg det naturlig å legge til grunn en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming. Dette har først og fremst sammenheng med at jeg ønsket å snakke med informantene om deres opplevelser og erfaringer på dette feltet. Undersøkelsen er basert på kvalitative intervjuer, hvorav jeg benyttet meg av det halvstrukturerte livsverden-intervjuet (Kvale 2001). Undersøkelsens informanter ble valgt ut fra gitte kriterier. Informantene som intenst manifesterte fenomenet jeg ønsket å studere, ble valgt.
Innsamlet data ble kategorisert med utgangspunkt i fire hovedkategorier, med tilhørende underkategorier.
Undersøkelsen har tatt for seg fem informanter med relativt ulike historier. Noen utviklet et langt mer omfattende og tyngre misbruk enn andre. Alle følte at bruk av rusmidler fikk store konsekvenser både på det helsemessige og det sosiale plan. Imidlertid viste konsekvensene seg større for de med lengst og tyngst fartstid i misbruk av rusmidler.
Et flertall av informantene fortalte at de ikke trodde skolen hadde oppdaget deres rusproblem, med unntak av én av informantene som kom seg ut av rusmisbruket ved hjelp av tett samarbeid mellom skolen, foreldrene og hjelpeapparatet. På bakgrunn av de konsekvensene og forandringene ungdommen opplevde som følge av rusmisbruket, var det flere som undret seg over at skolen i større grad ikke hadde skjønt det. Videre oppgav flere av informantene at de i liten eller ingen grad opplevde at skolen grep tak i problematikken. I de tilfellene hvor det ble iverksatt tiltak, følte informantene at disse ikke var tilstrekkelige. Noen mente at de som forsøkte å hjelpe, ikke klarte å se informanten og hva han/hun trengte. Undersøkelsen har tatt for seg én synsvinkel; ungdommenes tanker og opplevelser rundt temaet ungdom, rus og skole. Forhåpentligvis vil utfallet være til nytte for de som møter denne problematikken i sitt arbeid med barn og ungdom.