Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T13:14:50Z
dc.date.available2013-03-12T13:14:50Z
dc.date.issued2012en_US
dc.date.submitted2012-06-20en_US
dc.identifier.citationØstby, Camilla Thorsager. Masterstudier i spesialpedagogikk. Masteroppgave, University of Oslo, 2012en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/31534
dc.description.abstractSammendrag Problemstilling Jeg har sittet med tanker om hva min oppgave som spesialpedagog egentlig er og hvor det er behov for at jeg skal arbeide når jeg er ferdig utdannet, derfor ønsket jeg å gå mer i dybden på dette. To spørsmål er derfor blitt avgjørende for formulering av problemstillingen: Hva består den spesialpedagogiske kompetansen egentlig i? Og kan ulik spesialpedagogisk kompetanse være et resultat av ulikt innhold i studieprogrammene i Norge? De spesialpedagogiske utdannelsene har i liten grad blitt evaluert, men i Stortingsmelding 18 (2011) blir det foreslått ulike endringer omkring spesialpedagogiske utdannelser. Befring (2007) understreker at problemstillingen kan utformes som formål, spørsmål eller hypotese. Jeg fant det mest hensiktsmessig å benytte formålsformulering. Med utgangspunkt i disse refleksjonene ble min problemstilling todelt: Formålet med denne undersøkelsen er å foreta: - En innholdskartlegging av masterstudier i spesialpedagogikk med særlig vekt på psykososiale vansker. - Relevansvurdering av innholdet i de ulike masterstudier i spesialpedagogikk. Metode Min metode er todelt. Den ene delen tar for seg anvendelsen av to ulike dokumenter, studieplaner og departementale dokumenter, samt annen relevant forskning og utredninger. Den andre delen er kvalitativ metode, der jeg har foretatt ekspertintervju av to type eksperter. Mine informanter var tre øvingslærere som har ansvaret for masterstudenter fra fordypningen psykososiale vansker i den tiden de er i praksis, og to representanter fra en av de sentrale statlige utdanningsforvaltningene. Intervjuguiden til øvingslærerne ble konstruert ved at jeg delte inn spørsmålene i fem grupperinger, med tilhørende fire spørsmål i hver gruppering. Grupperingen var følgende: 1) Bakgrunn, 2) Erfaring med studenter, 3) Føringer fra Universitetet, 4) Meld. St. 18/ Statped, 5) Utøvelse av eget arbeid. Intervjuguiden til Forvaltningen ble konstruert ved jeg at delte inn spørsmålene i fem grupperinger, med tilhørende to spørsmål i hver gruppering. Grupperingen var følgende: 1) Bakgrunn, 2), Meld. St. 18/ Statped, 3) Tilgang på spesialpedagogisk kompetanse, 4) Videreutvikling av utdanningsinstitusjonene, 5) Samarbeid. Jeg vurderer min undersøkelse som pilotstudium da temaet er relativt omfattende og det er lite sammenlignbare studier eller utredinger å bygge på. Drøfting og konklusjon Det tilbys i dag masterutdanninger i spesialpedagogikk på 16 studiesteder i Norge. Det er vist samarbeid mellom enkelte institusjoner, men det faglige innholdet syntes å variere mye. Det er kun universitetet i Oslo som tilbyr to retninger av studiet- en rettet mot lærere og en for studenter uten lærebakgrunn. Det kan tyde på at tilbudet styres av hva som er populært blant studentene istedenfor hvilke behov det er i samfunnet. Utdanningen rettet mot fagområdet psykososiale vansker tilbys kun ved universitet i Oslo. I Stortingsmelding 18 (2011) legges det opp til endring av spesialpedagogiske utdannelser på mastergradsnivå. Departementet støtter vurderingen om at det hovedsakelig bør utdannes spesialpedagoger med lærerbakgrunn. Det er ingen tegn fra min undersøkelse som tilsier at dette er en nødvendig endring. Informantene som drev praksisveiledning hadde til dels gode erfaringer med spesialpedagoger uten lærerbakgrunn og informantene fra forvaltningen pekte på at det viktigste var å utdanne spesialpedagoger i forhold til behov. De fleste utdanningsinstitusjonene som tilbyr mastergrader i spesialpedagogikk har praksis som en obligatorisk del av studiet. Dette ble vurdert som lite tilfredsstillende og oppfattet som en svakhet med manglende tilbakemeldinger eller oppfølging fra universitetet sin side. Her kunne det med stor fordel vært innført en systematikk tilsvarende CEC sine krav om kunnskaper og ferdigheter. Det legges opp til et sterkere samarbeid mellom Statped, universiteter og høgskoler. Statped skal fremstå som en sentral bidragsyter i spesialpedagogiske utdannelser både som veiledere og forelesere. En forutsetning for å sikre gode fagmiljøer vil være at det knyttes et sterkere samarbeid som vil bidra til at kompetansen opprettholdes og utvikles. En sentral konklusjon er at fremlagte data og vurderinger indikerer mange uklarheter og mangel på hva en master i spesialpedagogikk inneholder av kompetansegivende innhold.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleMasterstudier i spesialpedagogikk : Vurdering av faglig innhold og relevansen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2012-10-04en_US
dc.creator.authorØstby, Camilla Thorsageren_US
dc.subject.nsiVDP::282en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Østby, Camilla Thorsager&rft.title=Masterstudier i spesialpedagogikk&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-31888en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo166539en_US
dc.identifier.bibsys122788176en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/31534/2/Masteroppgavex12.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata