Abstract
Vi har laget en todelt oppgave. Det ene vi ville se på, er om intensiv, eksplisitt undervisning i lesestrategier, kan ha korttids- og langtidseffekt på en elevgruppe på 20 elever på 4.trinn. Det har vært vanlig å kartlegge elevers lesestrategier gjennom spørreundersøkelser, men vi ville se på mulighetene for å kunne kartlegge strategibruken direkte. For å sikre validiteten på det vi så etter, laget vi en triangulering bestående av observasjon, spørreskjema og egne sett med lesetester. Oppgaven vår betegnes som en pilotstudie, da alt kartleggingsmateriellet er laget av oss, det er ikke standardisert, og det har ikke vært prøvd ut i forkant. Vi har brukt både kvalitativ og kvantitativ metode for å se på resultatene fra kartleggingen vår. For å ha et sammenligningsgrunnlag, opprettet vi en kontrollgruppe på 20 elever som gjennomgikk de samme testene som eksperimentgruppen.
Den andre delen av oppgaven, er å se på om kartleggingsverktøyet vi har laget, måler det vi ønsket at det skulle måle. For å finne ut av det, har vi foretatt en validitets- og reliabilitetsanalyse. Gjennom de kvantitative dataene fra lesetestene, har vi også foretatt en kritisk vurdering av resultatene våre.
Kursperioden som ble gjennomført, gikk over 14 økter, der hver økt varte i 1,5 timer. Det er vi som har gjennomført undervisningen i kursperioden. I kursperioden laget vi egne tekster, som var spisset mot å utfordre og utvikle lesestrategiene til elevene.
Kartleggingsverktøyet er laget med bakgrunn i vår erfaring og relevant teori om lesestrategier. Vi har konsentrert oss om å kartlegge elevenes førlesningsstrategier, oppklaringsstrategier og noteringsstrategier. For å se effekten umiddelbart etter kursperioden, gjennomførte vi en posttest. For å se på eventuell effekt over tid, gjennomførte vi en follow up test 3 måneder og 3 uker etterpå.
Vi har fått blandede resultater. I testingen av førlesningsstrategiene, fant vi at det var signifikante forskjeller mellom eksperimentgruppen og kontrollgruppen i bevissthet og strategibruk rundt lesing av overskrifter i posttest. Det var ikke signifikante forskjeller i follow up testen. Derimot var det signifikant forbedring innad i eksperimentgruppen i follow up test, noe det ikke var i kontrollgruppen.
Videre fant vi signifikante forskjeller i follow up test mellom de to gruppene, når det kom til bevissthet rundt tekst og oppklaringsstrategier.
I lesing av bildetekster, fant vi ikke signifikante forskjeller mellom eksperimentgruppen og kontrollgruppen, verken i posttest eller follow up test, dette skyldtes i hovedsak at kontrollgruppen også ble nær signifikant bedre i løpet av perioden undervisningen foregikk. Men det var en sterk signifikant forbedring innad i eksperimentgruppen.
Vi fant store forskjeller i de to gruppene, når det kom til bruk av noteringsstrategier, både i posttest og follow up test.
Siden prøvene ikke er standardisert, kan vi ikke generalisere resultatene våre, men vi kan se en tendens til at intensiv, eksplisitt undervisning har hatt en positiv påvirkning for elevenes utvikling og bruk av lesestrategier. Det dreier seg i særlig grad om enkle strategier de kan forholde seg bevisst til, som å lese overskriften, notere med forskjellige noteringsstrategier og å orientere seg i teksten. De strategiene som krever mer trening og modning, metakognitive strategier, har vi ikke sett like sterk fremgang i.
Vår konklusjon er at vi stiller oss bak dagens leseforskningsteori, som poengterer at lesestrategiopplæring tar lang tid, og at det ikke finnes noen snarveier på veien til å utvikle selvregulerte elever. Men vi ser også at elevene forholdsvis fort kan ta til seg deler av lesestrategiene, hvis forholdene ligger til rette for det. Studiet vårt viser viktigheten av at det jobbes med eksplisitt lesestrategiopplæring i klasserommet.