Abstract
Det overordnede målet med denne oppgaven er å finne ut hva som kjennetegner bevisstheten om bruk av lesestrategier blant elever fra språklige minoriteter på 10.trinn. Resultater fra PISA- undersøkelsen viser at det er et stort skille mellom majoritets- og minoritetsspråklige elevers leseprestasjoner. Forskning har vist at metakognitiv innsikt kan hjelpe elever til å lære mer effektivt av tekstene de leser. Metakognisjon innenfor lesing handler om bevissthet om strategier, samt evne til å bruke et repertoar av strategier fleksibelt etter formålet. Skal elever ta i bruk strategier må de blant annet ha kunnskap om hvilke strategier som egner seg for å løse ulike oppgaver. Foreløpig er det gjort få undersøkelser av forholdet mellom leseferdigheter og metakognisjon innenfor andrespråksforskningen i Norge.
I PISA 2009 ble det tatt i bruk et nytt sett med spørsmål (konstrukt) hvor elevene blir bedt om å vurdere hvor nyttige de mener ulike strategier er for å løse en bestemt lese- og læringssituasjon. Elevenes samlede skår på konstruktene beregnes med utgangspunkt i en optimal rangering som er utarbeidet av leseeksperter. Ved hjelp av de nye konstruktene forsøker man å måle elevers metakognitive kunnskap. De norske PISA- resultatene fra 2009 viser at de to konstruktene korrelerer klart positivt, og til dels relativt høyt både med majoritets- og minoritetsspråklige elevers leseprestasjoner. De nye spørsmålene har gitt interessante og langt tydeligere resultater enn tidligere målinger knyttet til metakognisjon i PISA.
Undersøkelsen som denne oppgaven bygger på, -ble gjennomført ved en drabantbyskole i Oslo. Deltagerne i undersøkelsen er 29 elever fra språklige minoriteter på 10. trinn, som utgjør den utvalgte elevgruppen. Empirien er innsamlet av meg selv gjennom metodetriangulering. Elevenes resultater på en leseprøve laget med utgangspunkt i frigitte PISA- oppgaver, samt de to konstruktene om metakognisjon utgjør den kvantitative delen av oppgaven. Elevenes besvarelser på de to konstruktene om metakognisjon dannet også utgangspunktet for det kvalitative bidraget. Gjennom et semistrukturert intervju ble elevene bedt om å begrunne sin rangering av strategiene i de to konstruktene. Fire av elevintervjuene presenteres i denne undersøkelsen, og disse elevene omtales som informantene.
Det første forskningsspørsmålet er: Hvordan skårer den utvalgte elevgruppen i gjennomsnitt på PISAs to konstrukt om metakognisjon sammenlignet med den språklige minoriteten i PISA- undersøkelsen i 2009? Samlet sett viser resultatene at både den utvalgte elevgruppen og minoriteten i PISA 2009 sin gjennomsnittlige rangering av enkeltstrategiene i de to konstruktene er i overenstemmelse med leseekspertenes prioriterte rangering. Likevel skiller den utvalgte elevgruppen tydeligere mellom hvilke strategier de regner som nyttige og mindre nyttige, enn minoriteten i PISA 2009. Dette gjelder særlig for konstruktet å forstå og huske en tekst. Det konkluderes med at den utvalgte elevgruppen ser ut til å ha bedre metakognitiv kunnskap knyttet til de to konstruktene enn minoriteten i PISA 2009. Intervjuene viser også at informantene er reflekterte omkring nytten av strategiene. På grunnlag av informantenes uttalelser stilles det flere hypoteser i denne undersøkelsen. Av informantenes besvarelser går det frem at enkelte av strategiene trolig rangeres høyt som en følge av at elevene leser på sitt andrespråk. Flere av informantene anser leser mange ganger som en nyttig strategi, særlig dersom tekstene er språklig for vanskelig for dem. Strategien diskuterer innhold med andre fremheves som en viktig strategi, ettersom elevene i samtale med andre kan få oppklart misforståelser og sikre sin egen forståelse av teksten. En av informantene gav uttrykk for at hun kopierte setninger fra boka ettersom de hørtes bedre ut enn hennes egne formuleringer, noe som kan henge sammen med at enkelte elever fra språklige minoriteter har vansker med å uttrykke seg skriftlig. Av intervjuene går det også frem at noen av informantene ser ut til å misforstå enkelte av utsagnene i konstruktene, noe som kan ha ledet til mindre valide svar. At elevene besitter kunnskap om strategiene er et positivt tegn. Elever som har kunnskap om strategier kan lettere sette denne kunnskapen ut i praksis enn elever som ikke besitter slik kunnskap. Kunnskapen har imidlertid liten verdi dersom den ikke settes ut i praksis og brukes.
Det neste forskningsspørmålet lyder som følger: Korrelerer den utvalgte elevgruppens leseskår med PISAs konstrukt om metakognisjon, og i så tilfelle i hvilken grad? Resultatene viser at det er ingen korrelasjon mellom leseskår og samlet skår på konstruktet å forstå og huske en tekst hos den utvalgte elevgruppen, mens konstruktet å skrive sammendrag av en tekst korrelerer svakt negativt (-0,12) med leseskår. Resultatene tyder på at elever som er flinkest til å rangere strategiene ikke får uttelling for dette i sin leseskår. En mulig forklaring kan være at elevene ikke har evnen til å omsette sin kunnskap om strategier i praksis. Mange av elevene kan derfor ha behov for eksplisitt opplæring, hvor læreren modellerer og veileder elevene i bruken av strategiene. Den utvalgte elevgruppen er en svært heterogen gruppe, og i denne undersøkelsen konkluderer jeg derfor med at den sammensatte situasjonen som disse minoritetsspråklige elevene står overfor, både med tanke på deres bakgrunn og utfordringer knyttet til å lese på andrespråket gjenspeiler seg i elevenes resultater både på leseprøven og de to konstruktene om metakognisjon.