Abstract
Sammendrag
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i to sterke skrivere sin strategibruk under en heldagsprøve i norsk hovedmål. Dette er elever fra en 10. klasse i Oslo. Datamaterialet som ble samlet inn fra denne heldagsprøven er både videomaterialet av elevens skjermbilde fra hele skriveprosessen og transkripsjoner fra et intervju som ble gjort rett etter at elevene var ferdige med skrivingen. Målet med denne oppgaven er å få tydeliggjort hvordan sterke skrivere arbeider under en slik heldagsprøve. Det er to nøye utvalgte sterke skrivere som blir studert og analysert i denne studien. Dette fordi det er et ønske om å sikre seg at disse strategiene faktisk er effektive. Studien bygger på en forutsetning om at sterke skrivere på 10. trinn arbeider med noe som kan fremstå som delvis skjulte strategier for oss lærere som er rundt dem, hvis vi ikke spør dem konkret om hvordan dem arbeider.
Det er tre ulike strategityper som blir kartlagt i denne studien. Dette er generelle skrivestrategier, endringsstrategier og metakognitive strategier. Analysen av de generelle skrivestrategiene viser at disse to elevene bruker mange av de samme strategiene når de produserer tekst, begge forbereder seg godt hjemme, begge bruker mye tid på kladd, begge skriver ingress og avslutning til slutt, og de bruker vesentlig mer tid på disse avsnittene enn andre avsnitter. Begge elevene printer ut oppgaven sin flere ganger underveis i skrivingen for å se etter egne feil.
Disse to skriverne, Rasmus og Maja, arbeider og stedvis ulikt, spesielt når det gjelder skrivingen av selve teksten og i måten de kladder og lager en plan for skrivingen på. Selv om disse skriverne arbeider relativt ulikt i skriveprosessen, gjennomfører de begge et ca. likt antall endringsstrategier i sin egen tekst. I den grad denne oppgaven er i stand til å måle elevenes metakognitive evner, viser analysen at disse to elevene vet hva de gjør og hvorfor de gjør det.
Omtrent alle skrivehandlinger som kommer frem av videomaterialet, viser disse to skriverne et bevisst forhold til under samtalene. Oppgaven viser at sterke skrivere kan være ulike skrivere i den forstand at teksten deres blir til på ulike måter. Disse to sterke skriverne bruker ulike veier for å nå målet sitt.