Abstract
Sammendrag
Bakgrunnen for denne studien er Kunnskapsløftets krav om skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag. Å lære å skrive i fagene, å tilegne seg den fagspesifikke måten å tenke og uttrykke seg på i ulike fag, er en del av det å lære et fag. Jeg har undersøkt fagskriving i skolen med utgangspunkt i problemstillingen: «Hva er en fagtekst i historie på 7. trinn?» Studien er teoretisk forankret i det sosiokulturelle synet på skriving, som ser tekst i lys av forholdet mellom eleven, teksten og konteksten.
Undersøkelsen er en kvalitativ casestudie hvor jeg benytter kvalitative metoder som observasjon og intervju for innsamling av data, og analyse av elevenes tekster. Datamaterialet som danner grunnlaget for studien, består således av elevtekster, observasjonsnotater og intervjunotater og lydopptak fra intervju. Elevtekstene er primære data, mens notater knyttet til observasjon og intervju skal belyse og utdype elevenes produkter.
Analysene er forankret i en sosiokulturell forståelse av læring, og faktorene som inngår i skriveprosessen, er derfor avgjørende for forståelsen av tekstene. Den konkrete situasjonen som tekstene blir til i, de forventningene og føringene elevene møter, påvirker skriveprosessen og de skriftlige produktene. Med dette utgangspunktet undersøker jeg hva som karakteriserer elevenes tekster sett i forhold til situasjonskonteksten, det vil si, sett i forhold til faglærers kriterier for en fagtekst. Den teoretiske forankringen av faglærers kriterier knytter jeg til Ongstads triadiske modell (1997, 2004) som viser at enhver ytring/tekst har en innholdsdimensjon, en ekspressiv dimensjon og en bruksdimensjon/handlingsdimensjon. Jeg systematiserer derfor faglærers kriterier i henhold til innhold og form/struktur. Det vil si at det er faglærers kriterier kategorisert/systematisert av meg, som danner grunnlaget for analysemodellen. Ongstads tredje dimensjon, bruksdimensjon/handlingsdimensjon, er ikke vektlagt i faglærers kriterier. Jeg velger likevel å ta med denne dimensjonen i analysen, da jeg ser det som vesentlig i forhold til å besvare problemstillingen. Jeg støtter meg således til Ongstads teori om at alle de tre dimensjonene i ytringen/teksten må belyses for at den kan karakteriseres. Kildebruk er en vesentlig del av det å skrive en fagtekst, derfor vil jeg også undersøke hvordan elevene forholder seg til, og bruker kilder i egen tekstskaping.
Funnene viser at en fagtekst i historie på 7. trinn i dette skriveprosjektet kan karakteriseres på følgende måte: Teksten beskriver/forteller om et spesifikt tema, og beskrivelsen er ordnet
kronologisk. Tekstens oppbygning er tredelt, med en innledning, en hoveddel og en avslutning. Språkføringen er ikke teknisk som den naturfaglige diskursen, men har likevel innslag av fagspesifikke ord og begreper. Teksten inneholder element av en eksplisitt kommunikasjon med mottaker ved at den henvender seg direkte til et «du» eller ved at en jeg-person er til stede i teksten. Manglende utdyping av relevante momenter i teksten, og refleksjoner rundt tematikken, svekker likevel tekstens kommunikative funksjon. Teksten er skrevet på bakgrunn av to til tre kilder, men i hovedsak er det benyttet én hovedkilde. Teksten er en blanding av avskrift fra kildene og overflatiske omformuleringer av kildene. Teksten må derfor, i stor grad, karakteriseres som en reproduksjon av kilden(e).