Abstract
Sammendrag
Bakgrunn og formål
Aritmetikk er et område i matematikken som vies stort fokus i grunnskolen. Multiplikasjon er en av de fire regningsartene og derfor en sentral del av aritmetikken. Eleven er avhengig av en hensiktsmessig gjenkalling av tallfakta for en effektiv utførelse av multiplikasjon. Det er allment kjent at utviklingsprosessen fra telling til gjenkalling av tallfakta er utfordrende for noen elever. Forskning har vist at elever med dysleksi kan ha vanskelig for å gjenkalle tallfakta (Simmons & Singleton, 2008). Det er derfor grunn til å anta at disse elevene kan ha vanskeligere for å automatisere multiplikasjonstabellene. Formålet med forskningsprosjektet har vært å få en dypere innsikt i informantenes forståelse av multiplikasjonsundervisning for elever med dysleksi.
Problemstilling
Følgende problemstilling ble utformet:
Hvordan underviser matematikklærere elever med dysleksi i multiplikasjon?
To forskningsspørsmål ble utformet:
• Hvordan underviser matematikklærere elever med dysleksi i ensifret multiplikasjon?
• Hvordan underviser matematikklærere elever med dysleksi i flersifret multiplikasjon?
Metode
Metoden i forskningsprosjektet ble valgt på bakgrunn av problemstillingen. En kvalitativ forskningsmetode ble vurdert som en god tilnærming for å undersøke problemstillingen. Dalen (2011) understreker at det i den kvalitative forskningen er et overordnet mål å utvikle forståelse av fenomener. Det valgt et forskningsintervju for å innhente informasjon. Forskningsintervjuet gikk i dybden og fokuserte på meningsinnholdet i det informantene fortalte (Befring, 2007). Dette gjorde det mulig å få en dypere forståelse av informantenes tanker om multiplikasjonsundervisning for elever med dysleksi. Forskningsintervjuet hadde en semistrukturert form. Temaene i intervjuguiden var konsentrert rundt forskningsspørsmålene og utviklet med bakgrunn i den teoretiske referanserammen i kapittel 2. Informantene ble presentert for ulike tema i intervjuguiden, og fikk fortelle forholdsvis fritt om sine tanker og erfaringer med de ulike temaene.
Utvalget bestod av fem informanter. Informantene var matematikklærere som har undervist elever med dysleksi i multiplikasjon. Utvalget ble rekruttert ved hjelp av «snøball»-metoden.
Bearbeidingen og analysen av datamaterialet støttet seg til Grønmos (2004) faser. Disse innebar transkribering av datamaterialet før det ble utviklet kategorier og datamaterialet ble kodet. Analysen ble utført med bakgrunn i den hermeneutiske tradisjon. De ulike temaene i en kategori ble sett i lys av hele kategorien, og kategorien ble forsøkt forstått ved hjelp av de ulike temaene i en kategori.
Resultater og konklusjon
Informantene var opptatt av at elever med dysleksi må utvikle den konseptuelle forståelsen for multiplikasjon før multiplikasjonstabellene kan automatiseres. Det kom fram at informantene har to oppfatninger av automatisering. Noen av informantene vektlegger gjentatt repetisjon som fremgangsmåte for at multiplikasjonstabellene skal automatiseres. Andre informanter legger vekt på elevstrategier som fremgangsmåte for å automatisere multiplikasjonstabellene. De underviser elever med dysleksi i strategier for at de lettere skal komme fram til svaret på multiplikasjonsoppgaver.
Elever med dysleksi må ha gode ferdigheter med ensifret multiplikasjon og god forståelse av plassverdisystemtet og tieroverganger før de kan introduseres for flersifret multiplikasjon. Informantene la stor vekt på å undervise elever med dysleksi i algoritmen for flersifret multiplikasjon. Informantene introduserte elevene for ulike «teknikker» for at de skal klare å gjennomføre de ulike prosedyrene i algoritmen. Fokuset på strategiundervisning i ensifret multiplikasjon finnes ikke igjen i informantenes flersifrede multiplikasjonsundervisning.