Det blir bliss! : en kvalitativ undersøkelse av noen foreldres erfaringer med valg og bruk av bliss som alternativ og supplerende kommunikasjon

Abstract

Tittelen på oppgaven, ”Det blir bliss!”, representerer valgøyeblikket som denne oppgaven søker å fange. Valget består i avgjørelsen om å bruke bliss som alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK). Prosjektet er en utforskende kvalitativ intervjuundersøkelse der fem foreldres erfaringer med valg av og bruk av bliss for sine barn søkes belyst. Problemstilling og teoretisk ramme Den generelle problemstillingen for denne oppgaven er: Hvilke erfaringer har foreldre til ASK-brukere knyttet til valg og bruk av bliss for sine barn? Problemstillingen spesifiseres ved følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilke erfaringer har foreldrene i forbindelse med valg av språk og kommunikasjonssystem? 2. Hvilke erfaringer har foreldrene knyttet til skolevalg, skolegang og opplæring? 3. Hvilke erfaringer har foreldrene knyttet til hjelpeapparatet? Teori om språk og kommunikasjon, alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), bliss og foreldrenes rolle i systemperspektiv gir forståelsesramme for intervjuenes innhold. Metode og material Prosjektet er gjennomført med bruk av kvalitative forskningsintervju. Utvalget består av fem foreldre til barn i alder 6-13 år (barneskolealder) som benytter, eller har benyttet, blisstegn som alternativt og supplerende kommunikasjonssystem. De semi-struktuerte intervjuene er gjennomført med støtte av en intervjuguide, men med åpning for at foreldrene selv kan ta opp andre spørsmål. Intervjuene er tatt opp digitalt, og transkripsjonene danner datagrunnlaget for analysen, med støtte av opptakene. Analysen er gjennomført på basis av grounded theory tenkning. Resultater Foreldrene erfarer at hjelpeapparatet har spilt en sentral rolle i valg av bliss for sine barn. Barna bruker et bredt spekter av kommunikasjonsmodaliteter og bruken varierer avhengig av med hvem og i hvilken setting barnet kommuniserer. Foreldrene uttrykker at ortografisk skriving er det høyeste mål, men anser bliss som et godt alternativ eller supplement hvis dette målet viser seg for vanskelig for barna. Foreldrene drøfter avveiinger om nærskole og spesialskole, tilhørighet til nærmiljøet og tilgang til faglige tjenester, og ikke minst at deres barn også må sees som barn med sosiale behov på lik linje med jevnaldrende. Foreldrene har ulike syn på hvilken løsning som er best for sitt barn, men alle uttrykker en reflektert holdning til barnets sosiale behov. I tillegg erfarer de samspill mellom språklig utvikling og evne til å vedlikeholde sosialt samspill med jevnaldrende. Bliss’ tiltenkte rolle i utviklingen er forskjellig. Foreldrene har fortalt at hjelpeapparatet var sentralt i valg og implementering av bliss, men samtidig erfarer de en stor kunnskapsmangel på lokalt plan. I tillegg har de erfaringer med en svært utbredt ”vent og se” kultur, samt nødvendigheten av selv å være initiativtakere/ pådrivere. Foreldrene erfarer å ha et stort ansvar for å sikre barnet inkludering, og dermed muligheten til å bruke bliss. Stortingsmeldingen Språk bygger bruer (Kunnskapsdepartementet, 2008) vektlegger språklig utvikling og dens vekselvirkning med sosial utvikling og tilhørighet, men foreldrenes erfaringer tilsier at det er et gap mellom meldingens intensjoner og den erfarte hverdag for barna som benytter bliss og ASK for øvrig. Konklusjoner Resultatene har ført til drøfting av en rekke pedagogiske konsekvenser som berører ASK generelt og bliss spesielt. Først og fremst tar foreldrene opp et behov for økt kunnskap om ASK i hjelpeapparatet, spesielt på lokalt plan. Dette er tett knyttet til behov for økt tilgang til opplæring og ressurser for hele miljøet rundt barnet gjennom tydeligere rettighetsfastsetting. Dette er viktig også for å gi barnet tilgang til reell inkludering på linje med funksjonsfriske jevnaldrede. Det er videre behov for økt innsats i forebygging og tiltak som kan motvirke en ”vent og se” holdning som tillater funksjonssårbarhet å utvikle seg til funksjonshemning. Å utnytte ressurser i hele miljøet for å fremme barnets utvikling krever økt partnerskap og empowerment som modeller for samarbeid mellom foreldrene, hjelpeapparatet og barnehage/skole.