Abstract
Tema, formål og bakgrunn
Oppgavens formål er å frembringe kunnskap om ungdom på barneverninstitusjoner og deres opplevelse av oppholdet. Målet er, ved hjelp av ungdommens stemme, å bringe deres synspunkter inn i kunnskapsfeltet om den miljøterapeutiske praksis.Vi anser dette som et
viktig anliggende for norsk institusjonsforskning.
Problemstilling og forskningsspørsmål:
Hvordan opplever ungdommene brukermedvirkning, relasjon, trivsel og endring innenfor den miljøterapeutiske praksis?
For å avgrense og konkretisere nærmere valgte vi å konsentrere oss om fire følgende forskningsspørsmål:
1. Synes ungdommene de får være med å bestemme over og være delaktig i planene i deres liv?
2. Hvordan opplever ungdommene relasjonen til personalet på institusjonen?
3. Har ungdommene en opplevelse av trivsel og trygghet på institusjonen og i hverdagen?
4. Opplever ungdommene å få hjelp til problemene sine?
Metode, teori og empiri
Undersøkelsen bygger på informasjon fra 60 tilfeldig utvalgte ungdommer på Barneungdoms og familieetatens institusjoner i Norge. Vi valgte en kvantitativ tilnærming med spørreskjema som metode. I teoridelen har vi sett på problemstillingens fire elementer
hovedsakelig ut fra barnevernfaglige planer og utredninger fra Barne– og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Tore Andreassens (2003) forskningsrapport om effekten av institusjonsbehandling, Erik Larsens (2004) perspektiver på miljøterapi, Lambert (2004) og Hubble, Duncan, Miller (2000) sin forskning på hva som virker i terapi og utviklingspsykologiske teorier med hovedvekt på objektrelasjonsteorien og utvikling av selvet (Aasen, Nordtug og Ertesvåg, 2002, Stern 2003, 2007, Juul1995).
Resultater og konklusjon
Funnene er drøftet og sett i lys av den teoretiske rammen. Problemstillingens fire elementer gjør at vi ikke trekker ut ett hovedfunn. Undersøkelsen viste at mange informanter ikke husket hva som stod i den lovpålagte handlingsplanen for deres opphold, selv om dette anses i barnevernsloven som en viktig del av brukemedvirkning, og bør anses som et arbeidsredskap for institusjonsoppholdet. En stor andel av ungdommene opplever en positiv relasjon til personalet, gjennom at de har en eller flere av de ansatte de stoler på. Samtidig
rapporterer de om for lite interesse, forståelse og tilstedeværelse fra de ansatte. Det er også en betydelig andel av ungdommene som opplever utrygghet på institusjonen. Dette må ses som en alvorlig utfordring, da barnevernloven fremhever institusjonenes formål om å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår (Lov om barnevernstjenester § 1-1, 1992).
Resultatene av undersøkelsen viser at litt over halvparten av ungdommene opplever at deres problemer ikke har blitt mindre under institusjonsoppholdet. Dette er i samsvar med hva psykolog Tore Andreassens (2003) forskning sier om effekten av institusjonsbehandling.
Videre opplever resten av utvalget at problemene har blitt mindre. Litt over halvparten av ungdommene opplever også å ha fått et bedre forhold til sin familie under institusjonsoppholdet. Funnene tyder på at institusjonsbehandling fortsatt er relevant og bør ha sin plass for noen ungdommer. Ut fra vår undersøkelse vil vi hevde at økt fokus på brukermedvirkning og trivsel innenfor den miljøterapeutiske praksis, kan være med på å bedre effekten av institusjonsoppholdet. De statistiske analysene kan tyde på at opplevelsen av trivsel, personalets tilstedeværelse, det å bli sett og føle seg forstått har signifikant sammenheng med reduksjon i problemer for våre informanter.
Vi håper oppgaven kan gi noen nye innfallsvinkler til den delen av gjeldende og pågående evidensforskning som omhandler hvilke metoder som gir best effekt i institusjonsbehandlingen. Oppgaven har et praksisbasert evidensfokus ved å spørre dem det gjelder, altså institusjonsungdommene. Dette håper vi kan være med på å utvide fagfolks og forskeres forståelse og kunnskap.