| dc.description.abstract | Studien omhandler vokabularets betydning for leseforståelsen. Oppgaven er knyttet opp mot forskningsprosjektet Kunnskapsgenerering i det Spesialpedagogiske Praksisfeltet (KiSP – prosjektet) ved Institutt for Spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er longitudinelt og vil pågå over tre år. Målet med KiSP - prosjektet er å undersøke effekten av to metodisk forskjellige intervensjonsprogrammer i vokabularlæring.
Flere undersøkelser viser en klar sammenheng mellom tidlig vokabularinnlæring og dens positive prediksjon på senere leseforståelse. Ofte ser man i den tidligere forskningen at vokabular deles inn i bredde og dybde. Med vokabularbredde menes den mengde ord som en person kjenner og klarer å hente frem fra hukommelsen, når han/hun har bruk for dem, uten nødvendigvis å ha full forståelse for betydningen av alle ordene man bruker. Med vokabulardybde menes den mengde ord en person har klar forståelse for i et gitt språk (Bø og Helle, 2008). Enkelte undersøkelser har vist at breddevokabular har den største innvirkningen på leseforståelse (Tannenbaum, Torgesen & Wagner, 2005), mens andre mener at dybdevokabular har større effekt på leseforståelsen (Ouellette, 2006; Roth, Speece & Cooper, 2002; Snow, Tabors, Nicholson og Kurland, 1995). Andre undersøkelser igjen, deler ikke vokabular inn i bredde og dybde, men undersøker leseforståelsen opp mot vokabular generelt, ordavkodingsferdigheter og lesekunnskap (Mezynski, 1983; Petersen, 2008).
Denne oppgaven undersøker betydningen av vokabular knyttet opp mot en eventuell effekt på lesing hos elever i 8. klasse. Også i denne undersøkelsen deles vokabular inn i bredde – og dybdevokabular, grunnen til dette er for å finne ut om noen av disse i mer eller mindre grad har ulik innvirkning på leseforståelsen. Med utgangspunkt i dette ble følgende problemstilling formulert:
Hvilke sammenhenger er det mellom vokabular og leseforståelse blant 8. klassinger?
Med utgangspunkt i dette ble det videre formulert to ulike forskningsspørsmål:
Hvilken innvirkning har vokabularbredde på leseforståelsen blant 8. klassinger?
Hvilken innvirkning har vokabulardybde på leseforståelsen blant 8. klassinger?
Problemstillingen er belyst med en kvantitativ metodisk tilnærming og et deskriptivt ikke-eksperimentelt design. Dette vil si at undersøkelsen kartlegger og beskriver forhold mellom
3
vokabular og leseforståelse målt hos en gruppe elever på ett tidspunkt. Elevene i undersøkelsen er valgt ut fra prosjektgruppen i hovedprosjektet. Utvalget består av 112 elever i 8. klasse fra to ulike skoler i Oslo, alle elevene har norsk som morsmål. Ni mastergradsstudenter har deltatt i testingen av elevene som deltar i KiSP – prosjektet, og i forhold til arbeid med masteroppgaven har studentene fått tilgang til datamaterialet.
For å kartlegge vokabularbredde er British Picture Vocabulary Scale (BPVS II) (Dunn, Dunn, Whetton og Burley, 1997) benyttet. Vokabulardybde er målt med deltesten Ordforståelse fra Wechsler Intelligence Scale for Children (WISC III) (Wechler, 1991). Nasjonale prøver i lesing ble brukt som mål på leseforståelse. For å undersøke om det er noen bakenforliggende variabler som er med og forklarer en eventuell sammenheng mellom vokabular og leseforståelse, benyttes testene Ordkjedetesten (Høien og Tønnesen, 2007) og Raven Standard Progressive Matriser (Raven) (Raven, 1986). De to sistnevnte testene måler henholdsvis avkodingsferdigheter og generell kognitiv fungering.
Det er benyttet både deskriptiv og analytisk statistikk i dataanalysen. Relevante analyser har vært korrelasjons- og regresjonsanalyser.
Resultater i denne undersøkelsen viser at vokabulartestene BPVS II og deltesten Ordforståelse i WISC III har en sterk korrelasjon (henholdsvis . 46 og .45) med leseforståelse når den måles med Nasjonale prøver i lesing, og begge er satt til et signifikansnivå på 1 %. Regresjonsanalysen viser at det er deltesten Ordforståelse i WISC III, som måler dybdevokabular, som har den største unike forklaringsvariansen på 3,2 %, sammenlignet med BPVS II, som måler breddevokabular, som har en unik forklaringsvarians på 2,1 % etter at det er kontrollert for Ordkjedetesten og Raven. Resultatene viser et signifikant forhold mellom leseforståelse og vokabulardybde med et signifikansnivå satt til 1 %. Når det gjelder forholdet mellom leseforståelse og breddevokabular er resultatet nær et signifikansnivå på 5 %. | nor |