Et lærerperspektiv på asylsøkerbarns møte med skolen : med utgangspunkt i mottaksklasser

Abstract

Formålet med dette masteroppgaveprosjektet har vært å undersøke og kartlegge ulike forhold rundt asylsøkerbarns møte med grunnskolen i Oslo. Kunnskap om asylsøkerbarnas skolesituasjon er nødvendig for å kunne tilrettelegge for et best mulig opplæringstilbud for denne elevgruppen. I Oslo kommune tilbys asylsøkerbarn og andre nyankomne barn i skolepliktig alder et tidsbegrenset opphold i mottaksklasser før de overføres til ordinære klasser. En av målsettingene med opplæringen i mottaksklassene kan sies å være at elevene skal få noen grunnleggende ferdigheter i norsk før de overføres til ordinære klasser. Tilbudet faller inn under tilpassa opplæring og skal blant annet ivareta elevenes rett til særskilt tilpassa norskopplæring etter § 2-8 i Opplæringslova. Følgende problemstilling blir belyst gjennom en kvalitativ intervjuundersøkelse: Hvordan opplever lærerne at asylsøkerbarn i Oslos mottaksklasser ivaretas og forberedes på overgangen til ordinære klasser? Utvalget består av til sammen fem informanter som er ansatt på fem forskjellige grunnskoler. Alle skolene har en forholdsvis høy andel minoritetsspråklige elever. Tre informanter er lærere i mottaksklasser og 2 er lærere i ordinære klasser og disse har eller har hatt barn med asylsøkerbakgrunn fra mottaksklasser i Oslo i sine klasser. Disse to kategoriene lærere har delt sine opplevelser av asylsøkerbarnas skolehverdag, og forhold rundt overgangen til ordinære klasser. De fem intervjuene ble gjennomført i løpet av våren 2010. Intervjuformen er delvis strukturert og samme temainndelte intervjuguide ble brukt i samtlige intervjuer. I oppgaven blir det gjort rede for lovverk og retningslinjer som har innvirkning på asylsøkerbarn og minoritetsspråklige barns grunnskoleopplæring. Oppgavens teoretiske referanserammer er Bronfenbrenners bioøkologiske systemperspektiv, Maslows behovshierarki, relasjonsteori og kunnskap om traumers innvirkning på barns psykiske helse og skolemestring. Til sammen har dette utgjort mine referanserammer for planlegging, gjennomføring og drøfting i denne undersøkelsen. Det er også redegjort for tidligere forskning på fagfeltet. Kunnskap som er innhentet gjennom tidligere undersøkelser har gjennom hele prosessen vært en del av grunnlaget for denne forskningsoppgaven. Intervjumaterialet ble i analyseprosessen sortert og kategorisert i seks hovedkategorier. Disse er igjen inndelt i underkategorier. Fremstillingen av data i oppgavens kapittel 5 følger inndelingen i hovedkategorier og underkategorier. Noen sentrale funn i denne undersøkelsen er at opplæringen i mottaksklassene hovedsakelig foregår i egne grupper segregert fra skolens øvrige trinn. Svært få av elevene i disse gruppene ser ut til å motta tospråklig fagopplæring eller morsmålsopplæring og informantene gir uttrykk for at norskopplæringen går på bekostning av opplæringen i andre fag. Det ser ut til at skolene i stor grad mangler gode rutiner for kartlegging av elevenes ferdigheter og beslutningen om overføring til ordinære klasser ser ut til å i hovedsak å skje i henhold til tidsbegrensningen på 10 måneder. Elevene oppleves ofte å ha forholdsvis dårlige forutsetninger for å kunne følge opplæringen i ordinære klasser etter overføringen. Samarbeidet mellom bostedsskolene og mottaksskolene synes mangelfullt og det eksisterer i liten grad faste rutiner for overføring av elevene. Lærerne opplever at de verken får veiledning eller tilbud om kurs i tilknytning til arbeidet med asylsøkerbarna. Det mangler også en samordning av opplæringstilbudet i mottaksklasser. Mottaksklassene oppleves som positive med henblikk på muligheter for oppfølging av eleven og elevens behov for trygghet og tilhørighet. Segregeringen fra de andre elevene og trinnene på skolen oppfattes negativt for elevene. Flere funn understøttes av tilsvarende funn i andre undersøkelser. Funnene i denne undersøkelsen tyder på at det er behov for forbedringer på flere områder i forhold til både forberedelse og ivaretakelse av asylsøker barna.