| dc.description.abstract | Bakgrunn, formål og problemstilling
Lesing og skriving er viktige ferdigheter og forutsetninger for å klare seg i dagens samfunn. Det stilles store krav til skriftspråklig kompetanse både i arbeidslivet og på skolen. Gjennom lesing tilegner elever seg kunnskap i andre fag. Dette kan skape utfordringer for elever med lese- og skrivevansker. Forskning viser at dersom problemene ikke blir oppdaget tidlig, og nødvendige tiltak settes inn, kan det ha negative følger for den enkelte (Lyster, 2004). Mange kan oppleve krav de ikke kan leve opp til og etter hvert utvikle lav selvoppfatning (Skaalvik, 1995). Kunnskapsløftet (2006) presiserer at opplæring skal legges til rette slik at også elever med særlige vansker skal kunne nå sine mål. Videre legges det vekt på at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljø skal fremme helse, trivsel og læring.
I denne masteroppgaven ønsket jeg å belyse hvordan elevene med dysleksi på ungdomstrinnet i dagens skole opplever sin skolesituasjon, hvilke erfaringer de har, og ved hjelp av teori om selvoppfatning å se hvilke konsekvenser det har hatt for deres selvoppfatning. Jeg har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: ”Hvilke skoleerfaringer har elever med dysleksi på ungdomstrinnet, og hva har disse erfaringene betydd for deres selvoppfatning?”
Metode og materiale
Det er elevenes egne opplevelser og erfaringer jeg ønsket å få frem. Derfor har jeg valgt en kvalitativ tilnærming, og benyttet forskningsintervju som metode i oppgaven. Intervjuene ble bygd rundt en semistrukturert intervjuguide. Utvalget var kriteriebasert og til sammen ble det intervjuet fem elever med diagnosen dysleksi i alderen 14 – 16 år. Alle intervjuene ble tatt opp med en digital diktafon for så å bli transkribert, kodet og analysert. Datamaterialet er presentert i form av informantsitater, og drøftet opp mot teoretisk referanseramme, tidligere forskning, og ut fra mitt eget kritiske ståsted.
Resultater
Funnene i denne undersøkelsen samsvarer i stor grad med det som man kunne forvente ut fra teori om hva som påvirker selvoppfatning. Når det gjelder funn i andre lignende undersøkelser samsvarer funnene mye, men ikke alt er helt likt. Elevene viste at de hadde positiv selvoppfatning, selv om de hadde lav akademisk selvvurdering på noen områder. Tyngden av materialet lå i utsagn knyttet til påvirkning gjennom andres vurderinger, sosial sammenligning og mestringserfaringer. Elevene har opplyst at det var mest på barneskolen de fikk negative tilbakemeldinger fra sine lærere. På ungdomskolen opplever de lærernes tilbakemeldinger for det meste som positive og konstruktive. De har også vært opptatt av at det var rom for forskjellighet i klassene deres, og at medelevene sjelden var kilder til negativ vurdering. Samtidig har elevene fremhevet at selv om vurderinger fra lærere var positive, savnet de mer av deres oppmuntring og støtte i forhold til skolearbeidet. Det var foreldre som i størst grad bidro med dette. Elevene har opplevd minst mestring på fagområder som de regnet som sentrale. Det var lese- og skriveaktiviteter og matematikk de opplevde vansker med, noe som bidro til at de hadde utviklet en lav akademisk selvvurdering på disse områdene. I de fleste tilfeller har elevene samtidig fortalt at de fikk tilpasset opplæring eller spesialundervisning innenfor disse områdene. Dette førte til at deres forventninger om mestring økte. Der hvor de derimot ikke hadde opplevd tilrettelagt opplæring har de referert om selvbeskyttelses- og unngåelsesstrategier. Det ble brukt både eksternal og internal sammenligning. Eksternal sammenligning, hvor de sammenlignet seg med andre elever, kunne falle uheldig ut hos enkelte informanter og førte til lav selvvurdering på området. Internal sammenligning, som innebærer for eksempel sammenligning av egne prestasjoner med tidligere prestasjoner, viste ofte fremgang noe som førte til at både deres akademiske selvvurdering og forventning om mestring ble styrket.
Konklusjoner
Det viser seg at elever med dysleksi ikke nødvendigvis utvikler lav selvoppfatning til tross for sine vansker. Det som elevene selv trekker frem som viktig for å forebygge lav selvoppfatning synes å være i tråd med rådende teorier. Elevene understreker viktigheten av tidlig utredning da noen av dem slet unødvendig lenge alene, opplevde faglige nederlag og holdt på å miste sin tro på mestring. Videre ble viktigheten av oppmuntring og støtte i form av tilpasset opplæring og spesialundervisning trukket frem. Dette førte til at de opplevde forbedring av sine ferdigheter og fikk mer tro på seg selv. | nor |