Abstract
Sammendrag
Tittel
Ungdomsskolelæreres erfaring med og kunnskap om stamming. En spørreundersøkelse.
Bakgrunn og formål
Stamming kan oppleves som et alvorlig problem i ungdomsalderen og skolesituasjonen kan by på ekstra utfordringer for ungdomsskoleelever som stammer. Lærerens innsikt i taleflytvansken og forståelse for elevens situasjon kan ha betydning for hvordan undervisningen tilrettelegges og være avgjørende for elevens opplevelse, deltakelse og utbytte av skolegangen. Jeg har møtt ungdommer som har fortalt om hvordan de opplevde å være elev som stammer og hørt om deres ulike erfaringer med lærere. Det gjorde at jeg fikk lyst til å undersøke hvilken innsikt og erfaring lærerne selv mener de har om stamming.
Problemstilling
Med utgangspunkt i bakgrunn og formål har oppgaven denne problemstillingen:
På hvilken måte har ungdomsskolelærere erfaring med og kunnskap om stamming?
Følgende fire forskningsspørsmål skal hjelpe til med å besvare problemstillingen:
1. Hvordan har ungdomsskolelærere erfaring med stamming?
2. Hvordan vurderer ungdomsskolelærere egen kunnskap om stamming?
3. Hvordan vurderer ungdomsskolelærere egen kunnskap om tilrettelegging av undervisning for elever som stammer?
4. I hvilken grad har ungdomsskolelærere behov for mer kunnskap om stamming og hvordan ønsker de i tilfelle å tilegne seg denne kunnskapen?
Metode
For å få svar på problemstillingen har jeg valgt å bruke en kvantitativ metode i form av en survey med spørreskjema for selvutfylling som teknikk for innsamling av data. Survey betyr bl.a. overblikk og kartlegging, og egner seg godt i undersøkelser med mange respondenter. Undersøkelsen ble foretatt på ulike ungdomsskoler i én kommune, og det ble dermed mulig å personlig dele ut spørreskjemaene. Undersøkelsen ble besvart av til sammen 88 respondenter og det tilsvarer en svarprosent på 77 %.
Dataanalyse
Dataprogrammet SPSS (Statistial Package for the Social Sciences) er brukt til bearbeiding av data og analyse av funn. Dataene er fremstilt i form av tekst, tabeller og figurer. Korrelasjonsmålet Pearsons r er brukt for å måle samvariasjon mellom enkelte av intervallvariablene, og t-test for uavhengige utvalg er brukt for å sammenligne ulike gruppers gjennomsnitt.
Konklusjon
Litt under halvparten av lærerne har opplevd å ha elever som stammer i klassen, og for litt over 70 % av dem dreier det seg da bare om én eller to elever. Kun åtte av disse lærerne har fått noen form for råd eller veiledning knyttet temaet. Det varierer hvem de har fått veiledning av. De fleste oppgir at de ikke lærte noe om stamming i grunnutdanningen. Det har heller ikke vært tatt opp som tema på kurs eller møter på arbeidsplassen. Enkelte lærere vurderer at de har middels eller svært god kunnskap om stamming og hvordan undervisning kan tilrettelegges, men gjennomsnittslæreren gjør ikke det. Det ser også ut til å være stor usikkerhet i forhold til hvor de kan søke råd og veiledning. Ut i fra dette er konklusjonen at ungdomsskolelærere generelt har liten erfaring med og kunnskap om stamming. De opplever derfor at de har behov for å lære mer, og et flertall ønsker at det skal skje gjennom veiledning av logoped.