Abstract
Bakgrunn og formål
Det er i dag svært begrenset med kartleggingsmateriell tilgjengelig på norsk som logopeder kan benytte for å avdekke løpsk tale. Taleflytvansken er lite kjent blant fagpersonell, i skoleverket og hos befolkningen generelt. Det er derfor mulig at noen personer med løpsk tale ikke blir fanget opp slik at de kan få hjelp med vanskene sine. Formålet med oppgaven er å prøve ut to kartleggingstester som er oversatt til norsk av Hilda Sønsterud ved Bredtvet kompetansesenter, etter nederlandske versjoner utarbeidet av Yvonne Van Zaalen med kollegaer. Formålet var også å sette fokus på behovet for kartlegging av løpsk tale.
Med bakgrunn i det overnevnte er det utarbeidet følgende problemstilling:
Hvordan kan en ved hjelp av kartleggingsverktøyene Lommebokhistorien og PCI beskrive taleflytvanskene hos en person med løpsk tale?
Bakgrunnen for drøftingen har i oppgaven vært å sammenlikne resultatene fra testene med det nærmeste en kommer en definisjon på løpsk tale, da det ikke er fullstendig enighet om en felles definisjon.
Metode
Det er i oppgaven valgt kvalitativ kasusstudie som forskningsstrategi. Fenomenet som er blitt undersøkt er taleflytvanskene hos en person med løpsk tale, og utvalget har bestått av denne ene personen. Hun har i oppgaven fått det fiktive navnet Marie. Metoden for innsamling av datamateriale har hovedsakelig vært gjennomføring av de to kartleggingsverktøyene Lommebokhistorien og PCI og gjennomgang av litteraturen. For å supplere med mer utdypende data har det også blitt lyttet til talesegmenter av informanten og hentet informasjon fra Bredtvet kompetansesenter.
Ved en slik kasusstudie har utvalget vært for lite til at en kan generalisere resultatene til andre personer med løpsk tale, men målet med oppgaven har vært å vise et eksempel på hvordan kartleggingen ved hjelp av testene kan gjøres.
Resultater og konklusjon
Resultatene fra undersøkelsen viste at Marie viste eksempler på vansker med hurtig og uregelmessig talehastighet, samt hyppighet av normale talebrudd, bortfall av stavelser og uregelmessige pauser og talerytme. Disse kjennetegnene representerer alle momentene av den foreløpige definisjonen på løpsk tale. Marie viste dessuten vansker med språklig planlegging, noe som er vanlig blant flere personer med løpsk tale. Til sammen kan dette tyde på taleflytvansken løpsk tale. Det fremkom i undersøkelsen at Marie viste stor bevissthet og opplevde utfordringer knyttet til egne vansker, noe den tidligere litteraturen om løpsk tale beskrev som en uvanlig side hos personer med løpsk tale.
Kartleggingstestene viste seg til sammen å beskrive taleflytvanskene hos Marie på en god måte. Imidlertid ble det avdekket usikkerhetsmomenter ved begge testene. Lommebokhistorien var sårbar ved at testsituasjonen i seg selv muligens bidrog til at Marie selvovervåket seg selv og gav en kortsiktig bedring av talen. Ved PCI fremkom noe forvirring i forhold til hvordan talebrudd mer typisk for stamming skulle vurderes, dette ved sammenlikning av den engelske versjonen mot den nederlandske og norske. For å kartlegge løpsk tale på en helhetlig måte viste det seg at Lommebokhistorien og PCI kan fungere godt som del av en større kartlegging.