Abstract
Temaet for denne oppgaven er barn av psykisk syke foreldre. Dette er barn som i mange år har vært ”usynlige” og der behandling av den voksne ofte har gått på bekostning av barnets helse og utvikling. De sist ti årene har det vært satset betydelig på psykisk helse i Norge gjennom blant annet Opptrappingsplanen for psykiske helse 1996-2008. Målet har vært å styrke primærhelsetjenestene slik at barn i risiko kan få riktig hjelp til rett tid. På bakgrunn av denne satsningen rettes det i denne oppgaven fokus mot sped- og småbarn av psykisk syke. Hensikten er å undersøke hvilken rolle helsestasjonen kan tenkes ha i det forebyggende arbeidet rettet mot denne gruppen. Oppgavens problemstilling lyder som følgende; Hvilke konsekvenser kan foreldres psykiske vansker få for sped- og småbarns utvikling, og hvordan kan helsestasjonen bidra til at disse barna får hjelp så tidlig som mulig? Oppgavens tema og problemstilling belyses gjennom forskning og aktuell litteratur samt offentlige dokumenter og kartleggingsundersøkelser. Fremstillingen er i all hovedsak teoretisk, men der den avsluttende diskusjonen bærer preg av en mer praktisk vinkling. Nyere kunnskap om sped- og småbarnsutvikling utgjør oppgavens teoretiske forankring. Dette innebærer at barns utvikling er et resultat av en transaksjonell prosess. En slik forutsetning får betydning for hvordan påvirkninger gjennom barnets miljø tolkes og forstås. Her foreldres psykiske vansker og risikofaktorer som forbindes med dette. Hovedfunn/ Resultater: Et komplekst samspill mellom medierende og modererende faktorer kan forklare hvorfor barn av psykisk syke foreldre er spesielt utsatte og sårbare for selv å utvikle psykiske lidelser og utviklingsmessige vansker. Genetiske-, biologiske-, og miljømessige faktorer kan forklare dette samspillet. Sped- og småbarn kan ses som en særskilt utsatt gruppe.
Helsestasjonen er et universalt tilbud som møter stort sett alle gravide og sped- og småbarnsfamilier på et tidlig tidspunkt. At de er et lavterskeltilbud innebærer at de har gode muligheter knyttet til det selektivt forebyggende arbeidet rettet mot risikofamilier. I oppgaven er det drøftet hvorvidt helsesøster har kunnskap og kompetanse til tidlig å identifisere sped- og småbarn av psykisk syke foreldre. Liten oppmerksomhet på implementering av gode og effektive kartleggingsverktøy i helsestasjonen fører til at helsesøster ofte er usikker i sine
V
vurderinger og avgjørelser. Jeg har pekt på betydningen av støtte og veiledning, samt trening i hvordan implementere kunnskap i praksis. Dette vil også tenkes å kunne hjelpe helsesøster til å stå i vanskelig situasjoner. Psykisk helse og spørsmål rundt foreldres omsorgsevne oppleves av faggrupper som vanskelige temaer. Denne barrieren medvirker til at barn av psykisk syke ikke får hjelp tidlig nok. Tidlig intervensjon knyttet til sped- og småbarn av psykisk syke foreldre handler om iverksettelse av tiltak så tidlig som under graviditeten. Helsestasjonen har her en mulighet til å identifisere risikofylte svangerskap og forebygge gjennom å arbeide med foreldres egne erfaringer i barndommen og psykologiske forberedelse. Forsterket hjemmebesøk og samspillsveiledning der fokuset ligger på omsorgspersonenes foreldrefunksjoner og sensitive omsorgsutøvelse er innfallsvinkler helsesøster kan benytte i samarbeid med familiene etter barnet er født. Samtidig er det viktig å ikke glemme fokuset på barnets beste og hvordan psykiske lidelse og vansker ofte handler om omfattende problematikk. Dette krever omfattende kompetanse, ressurser og tverrfaglig samarbeid. Et godt tilbud til denne risikofamilien bør innebære hjelp fra flere instanser der både barnet, foreldrene og familien som helhet ivaretas og støttes. Dette krever god informasjonsflyt, åpenhet på tvers av hjelpeinstanser, samt tett oppfølging. I flere kommuner har det vært utprøvd et tilbud som går under familiesentermodellen. Psykisk helse utfordrer hjelpetilbudenes tradisjonelle rammer og kan være en medvirkende årsak til at vi i fremtiden er nødt til å tenke nytt og på tvers av hjelpeinstanser. Familiemodellen er et eksempel på dette. Konklusjon: Det er betydelige risiko forbundet med psykiske vansker som henger sammen med omsorgsfunksjoner og samspillsvansker. Barn av psykisk syke foreldre krever tidlig innsatts fra flere hjelpetilbud dersom man ønsker å forebygge for psykiske lidelser og patologi. Helsestasjonen har en viktig rolle i forhold til tidlig identifisering og sammen med andre faggrupper kan både barna og foreldrene sammen få hjelp. Dette innebærer man ser barna tidlig og handler før det er for sent. Dette krever først og fremst holdningsendringer. Tverrfaglig samarbeidskompetanse, praksisnær -og kjønnsnøytral forskning vil også være viktige bidrag i fremtiden dersom barn av psykisk syke skal få riktig hjelp til rett tid.